Moderat bokmål
From Wikipedia, the free encyclopedia
Moderat bokmål (konservativt bokmål) er en form for bokmål med ordfang og grammatikk som ligger nær riksmål,[1][2] men som fortsatt oppfattes som samme system.[3]
Formen omtales både som «moderat bokmål» og «konservativt bokmål». Den siste formen kan synes å ha et eldre opphav, mens i nyere tekster brukes den første formen. Språkrådet har på sin side avsluttet striden ved å vedta at lærebokforfattere selv kan velge navn på formen,[3] og sier at «moderat bokmål» og «konservativt bokmål» på ene siden og «radikalt bokmål» på andre siden er relative størrelser.[4] De som er motstandere av moderat bokmål foretrekker ofte å kalle det «konservativt bokmål».[5] I regjeringens St.meld.nr.48 Kulturpolitikk fram mot 2014 omtaler man formene som dekkes av moderat bokmål som «såkalla moderat bokmål».[6]
Forskjellene mellom det moderate bokmålet og riksmål er i dag forholdsvis ubetydelige, og Det Norske Akademi,[7] Riksmålsforbundet[8][9] og flere språkforskere[hvem?] anser riksmål/moderat bokmål som et felles skriftspråk med små variasjoner.[10] Aschehoug og Gyldendals store norske ordbok er et eksempel på en ordbok som spesifikt dekker «riksmål og moderat bokmål».
Begrepet brukes også av Aftenposten for å definere deres redaksjonelle språk,[11][12][13] i det som omtales som Aftenpostens rettskrivningsordliste.[13] Denne brukes også av en rekke andre medier,[14][15][16] men formen avviker både fra Riksmålsordlisten (1994) og bokmålsnormen.[17]