Muslinger
klasse av bløtdyr / From Wikipedia, the free encyclopedia
Muslinger eller skjell (Bivalvia) er en klasse av bløtdyr som omfatter omkring 9 200 nålevende arter og cirka 20 000 fossile arter, fordelt i cirka 1 260 slekter og 106 familier. Av disse utgjør marine arter cirka 8 000, fordelt i cirka 1 100 slekter og 99 familier. Cirka 1 200 arter knyttes altså til ferskvann og fordeles i cirka 140 slekter og sju familier. Muslinger ernærer seg stort sett ved å filtrere plankton og dødt organisk materiale (detritus) ut av vannet. Artene i denne gruppen har lamell-lignende gjeller og to skallhalvdeler.
Muslinger | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Bivalvia Linnaeus, 1758 | |||
Synonymi | |||
Pelecypoda, Lamelibranchiata | |||
Populærnavn | |||
skjell[1] (muslinger) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Bløtdyr | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 9 200 | ||
Habitat: | limnisk og marin | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
Det finnes drøyt 200 marine og cirka 20–25 ferskvannsarter av muslinger i Norge, blant annet viktige matmuslinger som flatøsters, blåskjell og flere arter med kamskjell, men også ferskvannsmuslinger som elvemusling og dammuslinger. Ferskvannsartene er viktige indikatorarter på vannkvaliten i elver og innsjøer og regnes derfor ofte som nøkkelarter, fordi de har stor effekt på økosystemet der de lever.[2] De fungerer gjerne også som paraplyarter, som svært mange andre levende organismer er avhengige av for å kunne overleve.[2]