Nærsynthet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nærsynthet, myopi, er en synsfeil i øyet som gjør at den rammede ser godt på nært hold, men ikke på langt hold. Nærsynthet er normalt arvelig, men kan også oppstå fra miljø igjennom eksempelvis å se for mye på gjenstander på nært hold.[1] Over 400 gener er funnet som er tilknyttet myopi[1].
Kjappe fakta Myopi, Område(r) ...
Myopi | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Optometri | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | H52.1 | ||
ICD-9-kode | 367.1 | ||
ICPC-2 | F91 | ||
OMIM | 160700, 255500, 300613, 310460, 603221, 608367, 608474, 608908, 609256, 609257, 609258, 609259, 609994, 609995, 610320, 612554, 612717, 613969, 614166, 614167, 615420, 615431, 615946 | ||
DiseasesDB | 8729 | ||
MeSH | D009216 |
Lukk
Optisk beskrives nærsynthet som at øyets brytningssystem er for sterkt i forhold til aksellengden. Det vanligste symptomet er nedsatt avstandssynskarphet, samt godt syn på nært hold, derav betegnelsen nærsynthet. Feilen avhjelpes med konkave linser. En person med myopi kan vanligvis se nærliggende objekter klart mens objekter på avstand blir slørete. Motsatsen til myopi er langsynthet (hypermetropi).