Nasjonale minoriteter i Norge
From Wikipedia, the free encyclopedia
Som nasjonale minoriteter i Norge regnes romanifolket (tatere), rom (sigøynere), jøder, kvener og skogfinner.[1]
Denne avgrensingen til fem nasjonale minoriteter ble foretatt av Jens Stoltenbergs første regjering i Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Stortingsmeldingen var en oppfølging av at Norge hadde ratifisert Europarådets konvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter i 1998.[2]
Samene tilfredsstiller kriteriene for å regnes som en nasjonal minoritet,[3] men valgte å ikke bli inkludert i en erklæring om Norges nasjonale minoriteter.[4] Samene regnes derfor som et urfolk i Norge, og ikke som en nasjonal minoritet. Noen organisasjoner fra romanifolket (tatere/de reisende) ønsket heller ikke å bli «erklært» som nasjonal minoritet.[5] I slike tilfeller gjelder inndelingen «de grupper eller enkeltpersoner som ønsker å påberope seg dens bestemmelser.»[6] Tilsvarende gjelder den ikke enkeltpersoner som avgjør at de selv ikke ønsker å bli behandlet som tilhørende en nasjonal minoritet.[7]