Nevrolingvistisk programmering
alternativ behandlingsform / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nevrolingvistisk programmering (etter engelsk Neuro-linguistic programming, forkortet NLP) er en pseudovitenskapelig tilnærming til kommunikasjon, personlig utvikling og psykoterapi som ble utviklet i 1970 av Richard Bandler og John Grinder i California. Opphavsmennene hevdet at det er en sammenheng mellom nevrologiske prosesser («neuro»), språk («språklig») og atferdsmønstre lært gjennom erfaring («programmering»), og at bruk av NLP kan forandre disse mønstrene slik at en kan oppnå bestemte mål i livet.[1][2]
- Artikkelen kan skrives om og gis en grundig opprydning i henhold til våre formateringsregler for tekst og våre overordnede retningslinjer.
- Artikkelen kan reduseres til en kort, definerende artikkel, der brødtekst bør inneholde minst 100 tegn, heriblant mellomrom, og deretter merkes med {{stubb}}.
- Artikkelen kan slettes og påbegynnes på nytt.
NLP er en tilnærmingsmåte til psykoterapi og organisasjonsendring som bygger på en hypotese om forholdet mellom vellykkede atferdsmønstre og underliggende personlige erfaringer, særlig tankemønstre. NLP er en form for alternativ behandling som sies å øke selvbevissthet og evne til mer effektiv kommunikasjon gjennom endring av personlige tanke- og følelsesmessige mønstre.
NLP har liten anerkjennelse i fagmiljøer innenfor psykologi og lingvistikk. Systematiske gjennomganger av tilgjengelig vitenskapelig forskning stiller spørsmålstegn ved prinsippene innen NLP[3][4] og viser at metoden ikke fører til de forespeilede resultater.[5][6] Kritikken retter seg også mot valg av navn på metoden,[7] de grunnleggende idéene og terminologien som blir brukt.[8][9] NLP nevnes som eksempel på pseudovitenskap i undervisningen av vitenskapsforståelse på universitetsnivå.[10][11][12] I forskning som studerer «kvakksalveri» i psykisk helsepraksis, nevner Norcross et al. (2006) at NLP sannsynligvis ikke virker i behandlingen av atferdsproblemer.[13]