Nitratfilm
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nitratfilm (nitratcelluloid) er film som er produsert av celluloid (cellulosenitrat), noe som var vanlig i spillefilm fram til rundt 1950. Ettersom nitratfilm er særdeles brannfarlig og samtidig nedbrytbar, er de fleste eldre filmer gått tapt. Særlig av det som er blitt produsert av stumfilm er mye, eller bortimot det meste, gått tapt, fordi det ble tatt opp på nitratfilm. Nitratcelluloiden går gradvis i oppløsning og gir fra seg nitrogenholdig syre som øker oppløsningen inntil det til sist blir et pulver eller en deig, som kan selvantenne allerede ved ca. 40 °C.
Nitratfilm var det første plastproduktet og ble senere erstattet av acetatfilm, som var mindre brannfarlig og hadde samtidig nitratfilmes optiske kvaliteter. Senere kom polyesterfilm som erstatning.
På grunn av forringelsen og brannfaren i nitratfilm må disse lagres kjølig og på en særskilt omsorgsfull måte, men det beste er å overføre innholdet til et bedre egnet materiale, som moderne film eller digitalt medium. I Norge skjer dette restaureringsarbeidet ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana.