Nomade
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»)[1] er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted. Slike grupper er blant annet jegere og samlere, pastorale nomader (som eier tamdyr), men også kjelepinker og handelsnomader.[2][3] I løpet av 1900-tallet avtok befolkningen av nomadiske pastorale stammer sakte, og nådde anslagsvis 30–40 millioner nomader i verden fra 1995.[4]
Nomadisk jakt og sanking – etter sesongbaserte tilgjengelige ville planter og vilt – er den desidert eldste menneskelige metoden for livsopphold.[5] Pastoralister fostrer flokker med tamme husdyr, driver eller følger dem i mønstre som normalt unngår å tømme beitemarker utover deres evne til å komme seg og opprettholde vekst.[6] Nomadisme er også en livsstil tilpasset infertile, ufruktbare regioner som steppe, tundra eller is og sand, der mobilitet er den mest effektive strategien for å utnytte knappe ressurser. For eksempel er mange grupper som bor på tundraen som driver reindrift og er delvis nomadiske, og forflytter seg dit de finner fôr for dyrene sine.
Noen ganger også beskrevet som «nomadiske» er forskjellige omreisende befolkninger som beveger seg blant tettbefolkede områder for å tilby spesialiserte tjenester (håndverk eller handel) til sine innbyggere – for eksempel eksterne konsulenter. Disse gruppene er kjent som peripatetiske nomader.[7][8]