Norrøn kunst
From Wikipedia, the free encyclopedia
Norrøn kunst er en samlebetegnelse for kunstytringene i forskjellige stilarter som ble utøvet i vikingtiden i Norge, Sverige, Danmark og andre områder med norrøn bosetning, som Island, Færøyene, Grønland og De britiske øyer. Området for norrøn kunst ble gradvis utvidet fra slutten av 700-tallet og fram til 1100-tallet. De bevarte kunstverker omfatter utskårne figurer i tre og stein, smykker i metall, billedtepper, og utsmykning av skip og kirker. Vikingtidens kunst og kunsthåndverk bygde i stor grad på en videreføring av jernalderens kunstuttrykk, for eksempel de mange dyremotiver og stiliserte figurer som er en direkte fortsettelse av eldre tiders stilarter. Norrønt kunstuttrykk representerte således de yngste stilperioder av germansk dyreornamentikk. Økt kontakt med omverdenen medførte også inntrykk og inspirasjon fra utlandet,[1] for eksempel kan man finne innflytelse fra insulær kunst i Storbritannia og Irland. Kontakten var også gjensidig, ettersom angelsaksiske og irske håndverkere opptok norrøne elementer i sin kunst.[2]
Norrøn kunst forble lenge fellesnordisk til tross for utenlandsk påvirkning, og den beholdt mange særegne trekk. Det gjelder såvel diktningen som den visuelle kunst. Sagalitteratur og skaldekunst ble holdt levende til langt inn på 1200-tallet, mens vikingtiden ebbet ut på midten av 1000-tallet. Det som er bevart av dekoren på stavkirkene, er datert til tidsrommet fra rundt 1070 til begynnelsen av 1300-tallet, selv om stavkirkene har blitt bygget om i flere hundre år og viser skiftende stilimpulser og byggemoter. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har forklart utenlandsk innflytelse med epokens preg av økt internasjonal kontakt. I begynnelsen var det handel som brakte med seg nye impulser i form av gjenstander og nye tanker, etterhvert også i form av bosetning i utlandet, som Normandie og De britiske øyer. I løpet av høymiddelalderen ble vesteuropeiske stilarter som den romanske langt mer dominerende da det kristne Norden ble knyttet nærmere til resten av Europa.
De viktigste kilder til førkristne og hedenske forestillinger og norrøn mytologi i Norden er bilder, runesteiner og skriftlige kilder. Scener fra eldre sagnkretser kan bli gjenfunnet i billedframstillinger, og selv i dekor av stavkirker er det funnet førkristne forestillinger i billedkunsten, eksempelvis Sigurd Fåvnesbane som er utskåret i relieff på en portal fra Hylestad stavkirke. Studiet av billedframstillinger har derfor ikke bare kunsthistorisk interesse, men også religionshistorisk betydning for forståelsen av norrøn mytologi.[3] Kunstverk kan i visse tilfeller også benyttes som historiske kilder, blant annet som vitnemål om etableringen av en sentral kongemakt i det nykristne Norden.[4]