![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Erik_Bodom_-_Elv_med_sagbruk.jpg/640px-Erik_Bodom_-_Elv_med_sagbruk.jpg&w=640&q=50)
Norsk energihistorie
From Wikipedia, the free encyclopedia
Norsk energihistorie dreier seg om energibruk fra førmoderne tid til landet ble produsent av petroleumsprodukter. Utover på 1900-tallet ble landets omfattende vannkraftressurser utnyttet for kraftproduksjon for metall- og kjemisk industri. På 1970-tallet ble Norge ført inn i oljealderen etter at det ble oppdaget store oljefelter i Nordsjøen. Dermed ble Norge en av verdens største energieksporterende land.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/35/Erik_Bodom_-_Elv_med_sagbruk.jpg/640px-Erik_Bodom_-_Elv_med_sagbruk.jpg)
I Norge har energi fra ved til oppvarming, matlagning, metallproduksjon og fremstilling av tretjære vært viktig i uminnelige tider. Vannkraft antas å ha vært i utbredt bruk siden 1200-tallet, først og fremst til bekkekverner, senere på 1500-tallet også for bruk i sagbruk og møller. Tran har vært brukt for belysning i tranlamper, ved siden av talglys. Parafinlamper fikk først sin store utbredelse utover på siste halvdel av 1800-tallet. Ellers har både mennesker og dyr vært brukt som drivkraft til prosesser som det senere ble utenkelig å gjøre uten energi fra andre kilder.
I første halvdel av 1800-tallet kom de første industrietableringer i Norge der vannkraft ble benyttet. De første vannturbinene ble tatt i bruk der energien ble overført via reimer og akslinger i fabrikkene for å drive for eksempel sag, veve- og spinnemaskiner og verktøymaskiner. Noen av de aller første slike fabrikker i Norge ble etablert langs elven Tista i Halden på tidlig 1800-tallet. Disse første fabrikkene benyttet også kull som energikilde for dampmaskiner. Kull ble importert fra utlandet, og ble også benyttet i skip, damptog og for metallproduksjon.
På slutten av 1800-tallet ble elektrisitet tatt i bruk for belysning. Flere små elektrisitetsverk ble bygget både i forbindelse med fabrikker og for private boliger. Med etableringen av Norsk Hydro i 1905 kom for alvor den elektrokjemiske industrien i gang i Norge. Noen av datidens største vannkraftverker ble bygget for denne industrien i Rjukan. Enda større industriutbygginger skjedde i etterkrigstiden, der vannkraft ble benyttet spesielt for aluminiumsproduksjon, stålfremstilling og treforedlingsindustri.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/18/StatfjordA%28Jarvin1982%29.jpg/640px-StatfjordA%28Jarvin1982%29.jpg)
Da petroleumsforekomstene i Nordsjøen ble oppdaget ble det klart at en industriutvikling uten sidestykke i Norsk historie ville finne sted. Oljeforekomstene lå i dypere og i mer værutsatte farvann enn andre forekomster i verden. Teknologioverføring fra andre lands oljeindustri kunne ikke skje uten at store endringer måtte gjøres. For eksempel var ikke plattformer av stål like god egnet i Nordsjøen som i andre havområder. Det vakte internasjonal oppsikt da en i Norge utviklet de såkalte Condeep-plattformene av betong. Disse ble bygget på de største olje- og gassfeltene for å gi stabile oljeplattformer som kunne stå på havets bunn.
Olje- og gassproduksjon har ført til at Norge er en storprodusent av energi, samtidig som betydningen for landets økonomi er stor. Bare en liten del av oljen, og knapt noe av gassen brukes innenlands. Istedenfor går det rørledninger med en samlet lengde på flere 1000 km på bunnen av Nordsjøen for å forsyne nordeuropeiske land.