Nytte-kostnadsanalyse
samfunnsøkonomisk metode / From Wikipedia, the free encyclopedia
Nytte-kostnadsanalyse er en samfunnsøkonomisk metode for å sammenligne konsekvensene av offentlige tiltak. Ved en veiutbygging kan man eksempelvis se på forskjellige veitraseer og sammenligne kostnaden for statskassen, nytten for privatpersoner og bedrifter og påvirkningen på miljø og sikkerhet. Slik kan en nytte-kostnadsanalyse gi et beslutningsgrunnlag og opplyse den offentlige debatten.
Nytte-kostnadsanalyser er basert på velferdsøkonomi. I en nytte-kostnadsanalyse verdsettes effektene av det offentlige tiltaket i kroner og øre så langt det lar seg gjøre. Nytteeffektene skal settes lik det befolkningen er villig til å betale for å oppnå dem. Kostnadene ved tiltaket skal settes lik det beste en ellers kunne fått ut av pengene (alternativkostnaden). Hvis kroneverdien av nytten er større enn kostnaden, er tiltaket samfunnsøkonomisk lønnsomt – befolkningen er villig til å betale det tiltaket koster. Effektene inntreffer typisk på ulike tidspunkt, og i beregningen av lønnsomhet må man derfor ta hensyn til at folk legger mer vekt på effekter som skjer nå, enn effekter som kommer i fremtiden. Dette kalles nåverdimetoden. I en helhetlig vurdering av lønnsomhet må man også se på usikkerheten i beregningene og effekter som ikke lar seg verdsette i penger.
Ved beregningen av lønnsomhet ser man normalt ikke på fordelingsvirkninger, det vil si hvem som blir vinnerne og taperne av tiltaket. Prosjektet anses som lønnsomt så lenge nytten overstiger kostnaden, uavhengig av hvem som får nytten. En viktig årsak er at det er vanskelig å bli enig om en matematisk måte som representerer hvordan samfunnet veier ulike interesser mot hverandre. En følge av dette er at samfunnsøkonomisk lønnsomhet ikke automatisk sier at tiltaket er noe samfunnet ønsker. Det er altså ikke en beslutningsregel, men en del av et beslutningsgrunnlag. I Norge har Finansdepartementet bestemt at det isteden skal gjøres en egen analyse som beskriver fordelingsvirkningene. Utelatingen av fordelingsvirkninger i beregningen har likevel vært gjenstand for en del faglig kritikk. En annen kritikk går på at nytte i økonomisk forstand ikke nødvendigvis er den riktige måten å vurdere om hvorvidt tiltaket er bra eller ei.
Nytte-kostnadsanalyser benyttes i mange land. I Norge har man besluttet at det skal gjennomføres en nytte-kostnadsanalyse for alle statlige investeringer som overstiger 750 millioner kroner. Det er også vanlig at forskjellige interessegrupper bestiller nytte-kostnadsanalyser av tiltak de kjemper for eller imot.
Nytte-kostnadsanalyser er beslektet med kostnadseffektivitetsanalyser og kostnad-virkningsanalyse.