Offentleglova (lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd) er en lov om innsynsrett i virksomheten som drives av forvaltningsorganer i Norge. Loven trådte i kraft den 1. januar 2009.[1] Målformen i loven er nynorsk.
| Offentleglova | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Vedtatt | 19. mai 2006 | ||
| I kraft | 1. januar 2009 | ||
| Formål | Offentlighet | ||
| Målform | nynorsk | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Forarbeidene til loven er NOU 2003: 30,[2] Ot.prp. nr. 102 (2004–2005)[3] og Ot.prp. nr. 9 (2005–2006)[4]
Loven erstattet lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen,[5] som trådte i kraft den 1. juli 1971.
Loven ble også styrket i 2004 av at offentlighetsprinsippet ble slått fast i grunnloven § 100 hvor det står: Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer. og som var et helt nytt tillegg i Grunnloven.
Offentleglova av 2006
Offentleglova gjelder i utgangspunktet alle forvaltningsorganer (§ 2) og etablerer en utstrakt plikt for forvaltningen til å gjøre sine dokumenter offentlig tilgjengelige (§ 3).
Loven deler – på samme måte som offentlighetsloven av 1970 – opplysninger i tre grupper: (1) opplysninger som skal unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt),[trenger referanse] (2) opplysninger som kan unntas fra innsyn og (3) opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn. For gruppe 2 er det viktig å være oppmerksom på prinsippet om meroffentlighet (§ 11): Forvaltningen skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn selv om opplysningene faller inn under en gruppe som det er adgang til å unnta fra innsyn.
Avslag på søknad om innsyn kan påklages til overordnet forvaltningsorgan (§ 32). Når saken er ferdigbehandlet i forvaltningen, kan man bringe inn et eventuelt endelig avslag for Sivilombudsmannen.[6]
Offentleglova viderefører stort sett den gamle loven. Endringene går i hovedtrekk ut på å utvide rettighetene, tilpasse loven til praksis, fjerne uklarheter og unøyaktigheter og tilpasse loven til regelverket innen EU og EØS.
- Loven gjennomfører viderebruksdirektivet for offentlig informasjon. Det kommer bl.a. til syne i formålsbestemmelsen (§ 1), forbudet mot usaklig diskriminering (§ 6), rett til gjenbruk til ethvert formål (§ 7), regler om prising (§ 8) og rett til elektronisk kopi (§ 30).
- Kongen kan i forskrift pålegge forvaltningen å legge ut postjournalar på Internett (§ 10)
- Loven gir en viss rett til innsyn i databaser (§ 9)[7]
- Loven gir rett til elektronisk kopi av dokumentet, retten gjelder som hovedregel alle eksisterende formater, som PDF og tekstbehandlingsformat (§ 30)
- I en del tilfeller vil loven gjelde for private selskaper (rettssubjekter) (§ 2)
- Begrepet saksdokument defineres, og avgrenses mot mangfoldiggjort materiale som tidsskrifter, aviser og lignende (§ 4)
- Mulighetene til å unnta organinterne dokumenter og hele dokumentet fra innsyn reduseres (§§ 11, 12, 14)
- Det skal stå i stillingsutlysninger at selv om søkeren ber om å skjermes fra søkerlista kan opplysninger om søkeren offentliggjøres (§ 25)
Høsten 2014 sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut på høring et forslag til endringer i offentleglova[8].
Offentlighetsloven av 1970
De viktigste elementene med i offentlighetsloven av 1970 var at
- I utgangspunktet er alle dokumenter i forvaltningen offentlig tilgjengelige (§ 1)
- «Enhver» kan be om innsyn, dvs. uavhengig av kjønn, rase, statsborgerskap, adresse osv. Man trenger ikke identifisere seg (§ 2)
- Opplysninger som er taushetsbelagte kan aldri offentliggjøres (§ 5a)
- Selv om opplysninger eller dokumenter tidligere har vært unntatt fra innsyn, skal en innsynsforespørsel alltid vurdere forholdene på ny (§ 7)
- Innsynsforespørsler skal besvares uten ugrunnet opphold (§ 9), noe som vanligvis defineres til å være maksimalt tre arbeidsdager
Offentlighetslover i andre land
Omkring 120 land har prinsippet om offentlighet i sitt lovverk. I 1766 innførte Sverige trykkefrihetslov som stadfestet offentlighet (Offentlighetsprincipen) dette regnes av mange som den første moderne offentlighetslov. I engelsktalende land omtales offentlighetslover som Freedom of information acts eller uformelt som sunshine acts. Danmark har Offentlighedsloven.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
