Oktogonale kirker i Norge
kirketype i Norge / From Wikipedia, the free encyclopedia
Oktogonale kirker i Norge ble vanlige fra omkring 1700. Hospitalskirken i Trondheim er den eldste eksisterende i landet. En oktogonal kirke, eller «åttekantkirke», er en kirkebygning der skipets grunnplan inkluderer en oktogon. Det finnes varianter av planformen ved at åttekanten er påsatt armer i lengderetning (som en langkirke) eller på tvers (som korskirke). De fleste åttekantkirkene ble oppført av lafta tømmer.
Det var innenfor det daværende Nidaros bispedømme den oktogonale formen først ble vanlig i Norge, og det største antallet er i Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland fylker. Det har blitt oppført over 80 kirker med denne formen, de fleste står fortsatt. I perioden 1800–1850 ble omkring en firedel av nye kirker oppført med oktogonal form.
Blant åttekantkirkene finnes noen av landets største kirkebygg, for eksempel Røros kirke med 1 640 sitteplasser og Vang kirke i Ridabu med 1 000 plasser. Planformen har blant bakgrunn i den protestantiske gudstjenestes vekt på prekenen og ønsket om et åpent kirkerom med gode tilhørerforhold. Åttekantformen gir også mye gulvareal i forhold til medgått material. Tømmerstokkenes lengde kan ha begrenset muligheten til å sette opp store rektangulære bygg. De opprinnelig forbildene finnes trolig lenger sør i Europa, men overføringen til norske forhold ga en egen norsk stil.
I omtalen av de oktogonale kirkene nevner Norges kunsthistorie de store steinkirkene i Sør-Fron og Vang spesielt, og beskriver Røros kirke som 1700-tallets mest monumentale kirkebygg:
Dette er klassisismens lyse og høytidsfulle kirkerom, enten det nå er slike storbygg eller de beskjedne landsens tømmerkirker, fylt og sammenbundet som interiøret alltid er av rokokkoens muntre farger i marmorering og takets skyhimling, det er i grunnen for lang tid fremover vår siste selvstendige innsats i den kirkelige arkitektur.
Østby: Norges kunsthistorie[1]