Organ på brikke
From Wikipedia, the free encyclopedia
Et organ på brikke, også kalt organ på chip og mikrofysiologisk system, er et biomimetisk mikrosystem som kan brukes til å simulere mekanismer og fysiologiske reaksjoner som foregår i kroppens organer. Hvert system er en mikrobrikke, på størrelse med en minnepinne, og består av kammere, kanaler og elektriske komponenter som kan kontrolleres med høy nøyaktighet. I disse brikkene plasserer man celler – ulike typer for ulike organer – der de igjen får vokse sammen til vev i et kontrollert miljø. Brikken brukes til å studere cellenes struktur og funksjonalitet, som igjen kan brukes som en modell for hvordan funksjonaliteten er i de tilsvarende menneskelige organene. Ved hjelp av mikroteknologi kan man tilsette ulike stoffer, som igjen kan gi ny kunnskap om hvordan kroppens organer reagerer på ulike medisiner, bakterier, virus, giftstoffer og lignende.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/5/58/Organ_on_a_chip.jpg/320px-Organ_on_a_chip.jpg)
Organ på brikke gjør det mulig å studere cellekulturer som til en viss grad får en tredeminsjonal struktur, der man kan simulere, kontrollere og overvåke ulike prosesser med høy presisjon. Det sammenlignes med, bygger på og kan muligens erstatte teknologi som tidligere ble utført i to dimensjoner, samt andre tredimensjonale modeller. Det regnes også som et mulig bedre alternativ til dyreforsøk.
Det første organ på brikke som ble laget var en lunge på brikke. Denne ble laget av Shuichi Takayama fra University of Michigan i 2007, og så videreutviklet av forskere ved Wyss Institute ved Harvard University, ledet av Donald Ingber. I 2010 kunne de presentere en brikke for membranen mellom lungene og blodsystemet, der dette vevet hadde samme karakteristiske egenskaper som ekte lunger. Dette førte igjen til ny forskning på lignende systemer både ved Harvard og andre steder.
Det er utviklet ulike brikker for mange ulike organer; hver av de er en modell på en liten, men viktig del av organet det representerer. Mange av de er igjen spesialisert til å se på visse sykdommer, med den underliggende idéen at man etterhvert skal kunne bruke disse til å forske på nye medisiner mot disse sykdommene. I tillegg forskes det på sammensatte systemer av flere brikker, der vev fra flere ulike typer organer kombineres og settes i kontakt med hverandre i samme brikke. Forskere har ambisjoner om å bedre kunne modellere interaksjon mellom ulike organer ved hjelp av slike systemer. De fleste studier fokuserer på mennesket, og bruker celler som er hentet fra eller differansiert fra celler med menneskelig opphav. Det finnes imidlertid også noen studier som ser på organer fra andre dyr.