Overkonge (Irland)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Overkonge av Irland (irsk: Ard Rí na hÉireann) er en tittel for både de mytiske kongene av Tara i førhistorisk hedensk tid, og de historiske overkonger som hadde makt (virkelig eller bare i navnet) over de andre regionale og lokale kongene.
Den irsk historiske tradisjon i middelalderen mente at Irland hadde en overkonge (Ard Rí) basert på Tara siden de eldste tider, og tekstsamlinger som Lebor Gabála Érenn[2] fra 1000-tallet, etterfulgt av tidlig moderne verk som Annalene av de fire mesterne[3] og Foras Feasa ar Éirinn,[4] hevdet å kunne spore slektslinjene til de irske overkongene. Historikeren og lingvisten John T. Koch mente at: «Selv om kongedømmet Tara var et særskilt kongedømme hvor dets beboere hadde ambisjoner om overherredømme blant kongene av Irland, er det i politiske termer usannsynlig at noen konge hadde tilstrekkelig autoritet til å dominere hele øya før 800-tallet».[5] Máel Sechnaill mac Maíl Ruanaid regnes som regel som den første historiske overkongen, selv om han møtte en del motstand.[6] Å bruke tittelen på tidligere konger regnes som anakronistisk, mens konger fra før 500-tallet generelt regnes som legendariske. Den tradisjonelle listen over overkongene er dermed en blanding av historiske fakta og legender.[7]