Opéra Garnier

Palais Garnier eller Opéra Garnier er et operahus med 1 979 seter^[2] ved Place de l'Opéra i det 9. arrondissementet i Paris, Frankrike. Den ble bygget for Pariseroperaen fra 1861 til 1875 etter ordre fra keiser Napoleon III.^[3] Opprinnelig referert til som le nouvel Opéra de Paris (den nye Parisoperaen), ble den snart kjent som Palais Garnier,^[4] «som en anerkjennelse av dens ekstraordinære overflod»^[5] og arkitekten Charles Garniers planer og utforming, som er representant for Napoleon III-stilen. Det var hovedteatret til Pariseroperaen og dens tilhørende Pariseroperaens ballett fram til 1989, da et nytt operahus, Opéra Bastille, åpnet på Place de la Bastille.^[6] Selskapet bruker nå Palais Garnier hovedsakelig for ballett. Teateret har vært et monument historique i Frankrike siden 1923.

Opéra Garnier
Operaens fasade
Beliggenhet
Land		Frankrike[1]
Sted		Paris
Historiske fakta
Formål		Operahus
Eier(e)		Pariseroperaen
Arkitekt		Charles Garnier
Stilretning		Second Empire-stil, Beaux-Arts, eklektisisme
Etablert		27. august 1861, 21. juli 1862
Påbegynt		1857
Ferdigstilt		1874
Opéra Garnier 48°52′19″N 2°19′54″Ø
Nettsted
Nettsted		Offisielt nettsted (en)
Opéra Garnier på Commons

Palais Garnier har blitt kalt «sannsynligvis det mest kjente operahuset i verden, et symbol på Paris som Notre Dame, Louvre eller Sacré Coeur».^[7] Dette er i det minste delvis på grunn av bruken som rammen for Gaston Lerouxs roman Operafantomet fra 1910, og særskilt romanens påfølgende tilpasninger i filmer og den populære musikalen fra 1986.^[7] En annen medvirkende årsak er at blant bygningene som ble bygget i Paris under det andre franske keiserdømme, foruten å være den dyreste,^[8] har den blitt beskrevet som den eneste som er «utvilsomt et mesterverk av første rang».^[9] Denne oppfatningen er imidlertid langt fra enstemmig: den franske arkitekten Le Corbusier fra 1900-tallet beskrev den en gang som «en løgnaktig kunst» og hevdet at «Garnier-bevegelsen er en dekor av graven».^[10]

Palais Garnier huser også Bibliothèque-Musée de l'Opéra de Paris (Pariseroperaens bibliotekmuseum), som administreres av Bibliothèque nationale de France^[11] og er tatt med i omvisninger uten ledsager i Palais Garnier.^[12]

Referanser

1. (på de, en, fr, es, it) archINFORM, OCLC 45382278, archINFORM project ID 663, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
2. Beauvert (1996), s. 102.
3. Hanser (2006), s. 172–173.
4. «Courrier de Paris», Le Monde illustré 22. januar 1876, s. 50.
5. Beauvert (1996), s. 108.
6. Ayers (2004), s. 188.
7. Hanser (2006), s. 172–179.
8. Simeone (2000), s. 177.
9. Watkin (1996), s. 391–392.
10. Le Corbusier (1955): Almanach d'Architecture Moderne, Collection de 'L'Esprit Nouveau, Charles Eliot Norton Lectures 1938–9, Paris, s. 120 («art de mensonge», «événement Garnier est un décor d'enterrement»). Sitert og oversatt i Woolf (1988), s. 220, 233.
11. «Bibliothèque-Musée de l'Opéra» Arkivert 19. august 2011 hos Wayback Machine., BnF
12. Palais Garnier, arkivert fra originalen den 18. oktober 2011

Litteratur

• Ayers, Andrew (2004): The Architecture of Paris. Stuttgart; London: Edition Axel Menges. ISBN 978-3-930698-96-7.
• Beauvert, Thierry (1996): Opera Houses of the World. New York: The Vendome Press. ISBN 978-0-86565-977-3.
• Ducher, Robert (1988): Caractéristique des Styles, Paris: Flammarion, ISBN 2-08-011539-1.
• Hanser, David A. (2006): Architecture of France. Westport, Connecticut: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-31902-0.
• Simeone, Nigel (2000): Paris: A Musical Gazetteer. New Haven: Yale University Press. ISBN 978-0-300-08053-7.
• Watkin, David (1996): A History of Western Architecture, 2. utg. New York: Barnes & Noble Books. ISBN 978-0-7607-0252-9.
• Woolf, Penelope (1988): «Symbol of the Second Empire: cultural politics and the Paris Opera House», s. 214–235, i: The Iconography of Landscape, red. Denis Cosgrove & Stephen Daniels. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9780521389150.

Eksterne lenker

(en) Opéra Garnier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

• Offisielt nettsted
• L'Opéra Restaurant Arkivert 27. november 2011 hos Wayback Machine. (på flere språk)