Pandya-dynastiet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pandya-dynastiet (tamilsk: பாண்டியர்; "Gammelt land," i kontrast til Chola: "Nytt land") var et gammelt tamilsk dynasti; et av de fire tamilske dynastiene som styrte over store deler av Sør-India fram til det femtende århundre e.Kr., hvor de tre andre var Chola-dynastiet, Chera-dynastiet og Pallava-dynastiet. Pandyaenes opprinnelige hovedstad var Korkai, en havneby på sørspissen av den indiske halvøya, men de flyttet senere hovedstaden til Madurai, som ligger lengre inn i landet. Pandyariket hadde vært godt kjent helt siden den eldste perioden, og rikets diplomatiske kontakter nådde så langt bort som til Romerriket. På 1200-tallet hevdet også Marco Polo at Pandyariket var et av verdens rikeste land.
Pandya-dynastiet | |||
---|---|---|---|
பாண்டியர் | |||
Grunnlagt | 300 f.Kr. (Julian) | ||
Opphørt | 1650 | ||
Hovedstad | Korkai, Madurai | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Konge | ||
Offisielle språk | Tamilsk og mange andre | ||
Statskirke | Hinduisme (særlig shaivisme og vaishnavisme) jainisme, buddhisme. | ||
Eksisterte | ca. 600 f.Kr. (muligens mye eldre)–ca. 1345 AD | ||
Riket var opphavet til en rekke storslagne templer, som Minakshi Amman-tempelet i Madurai og Nellaiappar-tempelet, bygd på bredden til Thamirabarani i Tirunelveli. De viktigste religiøse retningene under pandyaenes lange styre var shaivisme, vaishanavisme og jainisme, selv om den religiøse situasjonen flere ganger på påvirket av ulike hendelser, som Kalabhras-dynastiets invasjon og framveksten til bhaktibevegelsen. Riket hadde også omfattende handelsforbindelser, særlig med andre riker rundt Bengalbukta.