Pontisk eik
From Wikipedia, the free encyclopedia
Pontisk eik (Quercus pontica) er en stor, løvfellende busk eller lite tre i bøkefamilien.
Pontisk eik | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Quercus pontica K.Koch | |||
Populærnavn | |||
pontisk eik | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | Fagales | ||
Familie | bøkefamilien | ||
Slekt | eik | ||
Økologi | |||
Habitat: | fjellskog | ||
Utbredelse: | Kaukasia, nordlige Anatolia |
Den blir sjelden høyere enn 8 m. Stammen er kort, og krona er rund og åpen. Barken er grå til purpurbrun. Vinterknoppene er store, 1–1,5 cm, med grønne skjell. Bladene er store og ellipseformede, 10–20 cm lange og 5–10 cm brede. De er friskt grønne med gule nerver på oversiden og blågrønne på undersiden. De er hårete langs nervene. Det er 13–17 par bladnerver som ender i en liten, tornete tann. Nøttene er 3–4 cm lange. Nøtteskåla er tynn, grå og dekker halvparten til en tredjedel av nøtta.[1][2]
Pontisk eik vokser i den subalpine sonen 1200–2300 moh. i Kaukasia og nordlige Anatolia. Andre planter på disse stedene er flere bjørkearter, Rhododendron caucasicum, einer, blåbær, Daphne glomerata, Acer trautvetteri, rogn, bergrips, bringebær, Sorbus umbellata, filtkorsved, krekling, hvit jonsokblom, prydsvinerot, russeblåstjerne og alpesymre.[2][3]