Røa Dynamite Girls
From Wikipedia, the free encyclopedia
Røa Dynamite Girls, opprinnelig Røa Idrettslags kvinnefotballag, nå Røa Fotball Elite, er et fotballag fra Oslo som tilhører Toppserien, den øverste divisjonen i fotball for kvinner. Laget, som inngår i Røa Idrettslag, har tilhørt divisjonen uavbrutt siden debutsesongen i 2001, med unntak av 2021. Elitesatsingen i Røa IL er skilt ut i en egen del, kalt Røa Fotball Elite.
| Røa | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Røa Fotball Elite | |||||||||||||||||||||||||||||
 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 1993 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Nettside | www | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | Dynamite Girls | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Røabanen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | Toppserien (2024) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Seriemester | 2004, 2007, 2008, 2009 og 2011 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Cupmester | 2004, 2006, 2008, 2009 og 2010 | ||||||||||||||||||||||||||||
| UEFA-cupen | Kvartfinale, 2009/10, andre runde 08/09 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Oslo | ||||||||||||||||||||||||||||
| Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
| Sportsdirektør |  Henrik Digernes | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | Geir Nordby | ||||||||||||||||||||||||||||
| Ass. trener |  Toby Rochford | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Røa er en av Norges beste kvinnelige fotballklubber, med fem seire i Toppserien og fem i cupen.[1] Røa er det mest meritterte fotballaget for kvinner fra Oslo, og det tredje mest dekorerte laget i NM-sammenheng fra Oslo uansett kjønn, bak Lyn Fotball og Skeid Fotball. Det er det mest dekorerte om man regner cupen fra 1963, da hele Norge deltok i cupen for herrer.
Røa har hatt en rekke landslagsspillere på laget siden 2003, inkludert Caroline Knutsen, Marie Knutsen, Lene Mykjåland, Guro Knutsen Mienna, Elise Thorsnes, Kristine Edner Wæhler, Siri Nordby, Marit Fiane Christensen, Hedda Strand Gardsjord og Emilie Haavi.
Røas historie har vært sterkt preget av en oppadgående kurve, med bare 2005-sesongen som et unntak. I 2020-sesongen ble laget nedhradert fra Toppserien til 1. divisjon. Røa vant sine fem første cupfinaler.
1984–93
Det første forsøket på å få et kvinnelag i fotball oppsto i 1933, men ble fort nedlagt[2] Deretter var kvinnefotballen borte i 50 år før det ble forsøkt igjen. Laget oppsto som resultat av et initiativ fra Ole-Bjørn Edner og hans datter Kristine i 1984.[3] Samtidig ble det også dannet et lag av Henning Aamodt, og etterhvert ble de to lagene slått sammen.[4] I medlemsbladet Røa-Posten sto det «For første gang i Røas historie ble organisert trening i jentefotball igangsatt, under ledelse av Ole Bjørn Edner»[5] Jentene hadde mye trening på vinterstid, og ble i samsvar med Ole-Bjørn Edners initiativ med på organisert fotball i avdelingen Lillejenter (10–12 år).
Interessen for fotball blant jenter var så stor at Røa «Må stille to lag til neste år i Lillejenter og Småjenter»[6] Småjenter ble ledet av Jan Gustavsson, som var med på Edners idé om å lage et damelag.[7] Også Erling Ruud var en viktig drivkraft. Flere av fotballjentene ble med på jentebandy, da bandy var den dominerende idretten i Røa IL.[8] Laget var likevel på ingen måte offisielt, og det var flere konflikter mellom Røas ledelse og jentelaget. Røa IL hadde allerede før Edner startet bestemt seg for å ikke ha jentefotball.[9] Klubben nektet å melde laget på i serien, men Edner sørget allikevel for å få det påmeldt.[10] Jentene måtte snike seg inn på banen og trene fredag kveld, det eneste tidspunktet banen var ledig.[11] Ifølge kampprogrammet ble også 1976-årgangens kretsmesterskap, det første i Røa på lang tid, forbigått i stillhet.[12] Også blant motstanderne var det skepsis:
jeg husker at mens jentene ennå bare var lillejenter, kom vi til noen baner på østkanten av byen og fikk høre folk som sto rundt banen rope til spillerne sine at de skulle knuse disse 'vestkantsnobbene'
Ole-Bjørn Edner satte tidlig sitt kjennemerke på laget. Inspirert av Nils Arne Eggen innførte Edner «The Røa Way» å spille fotball, med dobbeltløp på sidene, raske spisser og offensiv fotball.[14] Edner lanserte også begrepet «GLAD-RØA», som var et akronym for lagets verdier: Glede, langsiktighet, (å tenke) annerledes, dristighet, redelighet, øvelse og aksept.[15][16] I 1992 vant Røa Klasse J16 i Dana Cup, og i 1993 vant laget også J17, en egentlig dansk klasse opprettet for året. I 1994 vant Røa Norway Cup. Røa hadde året før vunnet den aller yngste klassen (11 år) året før[17]
1993–1997
Røa kom inn i NFFs ligasystem i 1993, da det først ble plassert i 5. divisjon, men etter søknad fikk begynne i 4. divisjon etter at et lag trakk seg fra den divisjonen.[18] Lagets første kamp i serien for seniorkvinner sto mot Bærums Verk, og endte 2–2, med Susanne Wilkens som tomålsscorer for Røa, og dermed den første målscoreren for Røa i seriesammenheng. Røa vant deretter ti kamper på rad og 18 sammenlagt, og Kristine Edner ble toppscorer med 18 mål. Serien ble svært jevn, og både Røa og Askers andrelag endte på 57 poeng. Imidlertid hadde Asker bedre målforskjell. Asker 2 trakk derimot laget sitt etter sesongen, men Røa fikk ikke ta over opprykksplassen. Røa spilte i stedet kvalifisering mot Nordsinni, og tapte 0–2 sammenlagt etter 0–2 hjemme og 0–0 borte. I 1994 var Røa dermed fortsatt i 4, divisjon, avdeling 1.
Røa var denne sesongen overlegen, scoret 129 mål og slapp inn bare fire. Det ble bare ett tap – for Ellingsrud IL. Denne gangen var det Marte Kviberg som ble toppscorer ett mål foran Edner. Med overlegen poengsum rykket Røa dermed opp til 3. divisjon.
I 1995 debuterte Røa i den tredje øverste divisjonen, da 3. divisjon avdeling. Dette var første hele sesong for Thea Moen, og hun og Christine Liæker konkurrerte om toppscorertittelen. Liæker vant og scoret 18 mål, ett mål mer enn Moen. Dette var Liækers store sesong, de tre andre sesongene hun spilte for klubben scoret Liæker sammenlagt bare tre mål. Tilsammen scoret Røa 72 mål og vant 14 av 18 kamper. Det holdt likevel ikke til direkte opprykk, det ble i stedet Rolvsøy som rykket direkte opp. Røa tapte også opprykkskampen mot Jerv etter å ha slått Kurland 2–1.
I 1996 ble Røa forsterket med spissen Siri Nordby, og Nordby og Moen scoret tilsammen 33 av Røas 81 mål. Foran sesongen bestemte Edner seg for å ta et sabbatsår, og Fritz Wilkens, som hadde vært assistenttrener, la opp trenerkarrieren i Røa. Ny trener ble Narve Holen og assistenttrener var Espen Hanæs. Røa endte på tredjeplass i gruppe 3 Østlandet, bak Kolbotns andrelag.[19] Året etter gjenopptok Ole-Bjørn Edner trenervervet, og Siri Nordbys bror, Geir, tok over som assistenttrener. I denne sesongen vant laget sin gruppe og rykket opp til 1. divisjon, denne gang med Moen som ubestridt toppscorer for laget. Røa hadde dermed rykket opp to divisjoner på fem sesonger.
Mens laget tidligere hadde fått mye oppmerksomhet i medlemsbladet, ble det i de siste årene i relativt beskjeden grad nevnt. Opprykket til den nest øverste divisjonen ble nevnt i en bisetning, og fotballspillerne fikk mindre oppmerksomhet enn bandylaget.[20] I boken Røa mot år 2000 fra 1999 ble ikke kvinnelaget nevnt, til tross for en utførlig gjennomgang av Røa Idrettslag, og på tross av at kvinnelaget hadde rukket å bli kretsmester og vunnet i Norway Cup.[21] Disse tendensene fortsatte, og Røas debut i norgesmesterskapet på seniornivå gikk også upåaktet hen. Samtidig var det også rapporter om at samarbeidet mellom jente- og guttelaget gikk svært bra. Samarbeidet gikk ofte ut på felles treningsturer til Danmark i vintermånedene.
1998–2004
I debuten i den nest øverste divisjonen i 1998 kom Røa på tredjeplass i avdeling 1. Sesongen markerte også at nivået hadde blitt bedre, Røa scoret bare 33 mål, og toppscorer Siri Nordby scoret bare 8. En av grunnene var at Nordby, Edner og Moen alle dro til USA midtveis i sesongen. De tre spillerne var av og på med på Røas kamper de kommende sesongene, som oftest i mai måned. Røa hadde imidlertid forsterket laget med Mone Gjesteby fra Koll. 1998 var også første gang Røa fikk spille i cupen. Røa møtte Fortuna Ålesund borte på NFFs regning. Røa tapte kampen 1–4. Samme år kom laget til finalen i Oslo-cupen, som de tapte mot Linderud.
I 1999 ble Røa noe bedre, da det kom på andreplass med Siri Nordby som toppscorer med 18 mål på tross av at hun var mye av tiden i USA. I sin eneste sesong i Røa scoret også Siren Larsen 15 (hun var formelt også Røa-spiller i 2000, men spilte ikke en eneste kamp). Laget var også forsterket med midtbanespilleren Karin Bredland fra Søgne. Røa vant 15 kamper, og hadde bare to uavgjort og ett tap. En av uavgjortkampene og tapet var for Larvik, som vant avdelingsserien det året og også kvalifiseringen. Røa lyktes for første gang å slå et lag i cupen det året med 2–0-serier over Skeid, og i tillegg møytte Røa et topplaget Asker i en offisiell kamp. Asker vant 11–1.
Sesongen 2000 var den siste med regionale serier. Fra og med 2001 skulle de seks avdelingene slås sammen til én, og dermed kom mange lag i avdelingene til å rykke ned en divisjon. For Røa betydde det at en tredjeplass eller under ville føre til nedrykk. Andreplass ville gi fortsatt førstedivisjonsspill, mens førsteplass betydde opprykk til Toppserien. Røas innsats var identisk med fjoråret, med 15 seire, 2 uavgjort og ett tap, men denne gangen holdt det til seier i avdelingen. Røa hadde også mange målfarlige spillere, som Mette Fismen, Kristine Edner, Siri Nordby, Christine Køster og Beate Myrvold. Kampen sto lenge mellom Røa og VIF, men Røa slo VIF både i cupen og i serien, og dermed vant laget serien. I kvalifiseringen til 1. divisjon møtte Røa Follese FK, som Røa slo 6–0, og Haugar, som Røa nedkjempet 7–1. Myrvold ble også lagets toppscorer med 17 mål i tillegg til to i cupen. Rett bak kom Fismen med 16.
| 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Siri Nordby | |||||||||||
| Kristine Edner | |||||||||||
| Hedda Strand Gardsjord[22] | |||||||||||
| Karin Bredland | |||||||||||
| Silje Vesterbekkmo | |||||||||||
| Elisabeth Wahlin | |||||||||||
| Marthe Braavold Johansen | |||||||||||
| Marit Fiane Christensen | |||||||||||
| Guro Knutsen Mienna | |||||||||||
| Marie Knutsen | |||||||||||
| Lene Mykjåland | |||||||||||
| Caroline Knutsen | |||||||||||
| Emilie Haavi | |||||||||||
| Elise Thorsnes | |||||||||||
| Oversikt over tiden de mest kjente spillerne spilte i Røa[23] | |||||||||||
Aftenposten plasserte laget på en nest sisteplass i Toppserien. Fotballbladet «Avspark» skrev at «Røa har et knippe kjappe angrepsspillere som har vært innom U-landslag. Klubben disponerer i tillegg spillere som har gjort det meget godt på universitetsnivå i USA, som fort kan vise seg å bli en overraskelse i Toppserien. Rutine er dessverre en mangelvare for det nyopprykkede laget. I tillegg har Røa hatt store skadeproblemer med keeperne i vinter og det kan bli skjebnesvangert i Toppserien.»[24] Bladet tippet Røa på en niendeplass.[24]
Det viste seg tidlig i sesongen at Røa ikke kunne konkurrere med Trondheims-Ørn, Asker og Kolbotn. Laget greide riktignok en uavgjort i sin andre kamp, og det mot Kolbotn. Imidlertid var Beate Myrvold brukt, enda hun ikke sto på dommerkortet fordi hun var usikker med skade. Kolbotn protesterte på at Røa hadde brukt en ikke-spilleberettiget spiller, og fikk medhold. Kampen ble dermed satt til 0–0, og Kolbotn fikk alle poengene. Det var først i femte runde at Røa fikk sitt første poeng, da hjemme mot Athene Moss. Noen runder etter fikk Røa for første gang oppleve å tape med stygge sifre i Toppserien da de på bortebane tapte 0–8 mot Asker, laget som noen sesonger tidligere hadde vunnet med 10 mål i cupen. Kampen etter tapte Røa nok en gang 0–8, denne gangen mot Trondheims-Ørn.
I 12. serierunde tok laget sin første seier, da mot Team Strømmen. Kort tid etter slo de Athene Moss borte, og spilte uavgjort mot Byåsen. Likevel var opphentingen svært sen. Før siste omgang lå laget på nedrykksplass, og bare en seier borte mot Liungen kunne hindre nedrykk. Liungen ville greie seg med uavgjort, og da de gikk opp til 1–0 i begynnelsen av andre omgang, lå Røa dårlig an. Imidlertid utliknet Røa ved Nina Håkonsen, og fem minutter før slutt scoret hun Røas vinnermål. Røa berget dermed plassen, og gikk også forbi Byåsen på målforskjell. Imidlertid skilte det 40 poeng til Trondheims-Ørn som vant. I løpet av sesongen ble imidlertid Kristine Edner tatt ut på A-landslaget.[25]
Som antydet av bladet «Avspark», var Røas keeperproblem stort. Foran 2002-sesongen lyktes Røa å skaffe seg en ny keeper i Silje Vesterbekkmo fra Kolbotn. I tillegg fikk laget forsvarsspilleren Merete Kemi Wear fra Team Strømmen. I 2001 hadde Moen, Edner og Nordby kommet tilbake fra USA-studier, og i 2002-sesongen var alle tre med fra start. Edner og Moen scoret 9 og 8 mål i serien, og Røa scoret tilsammen 57 mål, 29 mål flere enn i sesongen før. De slapp også inn nitten færre mål. Forskjellen viste seg allerede i andre omgang, da borte mot Asker, da Røa greide 0–0 mot laget som tidligere slo dem 8–0. Røa lyktes også for første gang å slå et topplag da de slo Trondheims-Ørn 4–3 etter å ha ledet 4–1 til pause.[26] Røa greide en sterkt overraskende fjerdeplass det året, og avstanden til serievinneren, nå Kolbotn, var på 16 poeng.
Imidlertid var det få som trodde Røa kom til å beholde plassen på øvre halvdel, og foran 2003-sesongen hadde derfor Røa lite press på seg. Sesongen var omvendt av 2001-sesongen. Røa hadde flere gode resultater, men mot slutten ble målforskjellen forandret fra +10 til -4 etter fire strake tap. Det forhindret imidlertid ikke Røa å ta fjerdeplassen i serien. Denne utviklingen til tross lyktes Røa å bare slippe inn 27 mål, en reduksjon på 5 mål siden 2002. En av grunnene til det var at Røa før sesongen hadde skaffet seg Elisabeth Wahlin fra Kolbotn og Kaia Ruud Solen fra Vålerenga. På tross av nyanskaffelsene ble Røa gjerne sett på som et sterkt kollektiv uten noen særlige gode individualister.[27]
Foran 2004-sesongen forsterket Røa med landslagsspiller Marit Fiane Christensen fra Asker, med Larviks Marthe Braavold Johansen og med Linda Fostervoll fra VIF. I Norges Fotballforbunds årbok for 2004 var de tippet som outsider til medaljen.[28] Foran 2003-sesongen hadde Ole-Bjørn Edner uttalt til «Avspark» at «Røa vinner ikke serien i overskuelig framtid, men medalje er innen rekkevidde».[29] Det skulle vise seg at Edners antakelse var feil. 2004 var Røas år i norsk kvinnefotball. Dynamite Girls lyktes i noe som etter hvert også er blitt et kjennemerke ved laget; de slo lag som var dårligere på papiret, mens Trondheims-Ørn spilte flere uavgjortkamper mot dem. Dermed lyktes det Røa å vinne serien.[30] Serien ble avgjort i siste runde, da Røa møtte Asker. Med seier over Asker ville Røa være seriemester, og Røa vant 2-0.[31] Røa lyktes også å vinne cupfinalen.[32] Røa ble dermed det tredje laget som vant «The Double» etter at nasjonal serie ble startet i 1987. Et av trekkene som ble gjort foran sesongen som viste seg å få stor betydning var å sette Siri Nordby ned på midtstopperplass. Sammen med Marit Fiane Christensen utgjorde Nordby et midtstopperpar som i lang tid kom til å prege både Røa og Toppserien. Nordbys nyvunne plass gjorde henne også landslagsaktuell. Før 2004-sesongen hadde bare Kristine Edner og Karin Bredland spilt på landslaget før, mens Vesterbekkmo hadde blitt tatt ut uten å få spille. Etter sesongen ble også Nordby stadig hyppigere tatt ut til landslagsspill. Røa ble også rangert som verdens nest beste klubblag for kvinner etter Umeå IK.[33]
Andre bølge (2005–2009)
Røa måtte greie seg uten Kristine Edner, som ble skadet i sesongoppkjøringen.[34] Sesongen ble en sportslig nedtur, og Røa ble også slått ut av Mesterligaen allerede ved første hinder. Dette er eneste gang (per avsluttet sesong 2010) at Røa har havnet under midten på tabellen etter opprykkssesongen, og i Røa var det Edners skadeavbrekk som ble brukt som den vesentligste forklaringen.[35] Røa hadde dermed byttet plass med Kolbotn, i 2004 vant Røa mens Kolbotn endte midt på tabellen med 28 poeng, i 2005 var det omvendt.
Det gikk imidlertid markant bedre allerede året etter. Røa hadde skaffet seg tre gode spillere i Lene Mykjåland fra Amazon Grimstad og Guro og Marie Knutsen fra Kattem.[36] Etter 2005-sesongen byttet Røa trener for første gang i klubbens historie, da Ole-Bjørn Edner gikk av og overlot jobben til assistenttrener Geir Nordby.[37] Samtidig var Kristine Edner tilbake fra skade og Hedda Strand Gardsjord kom tilbake fra USA-opphold.[38] 2006-sesongen ble en sportslig god sesong der Røa konkurrerte med Trondheims-Ørn og Kolbotn om seriegull. I den 15. serierunde tapte imidlertid Røa mot Ørn, og på tross av at de var tre poeng bak Ørn i siste serierunde, krevde ikke bare seier over Team Strømmen mens Ørn måtte tape mot Kolbotn, men Røa måtte vinne med ni mål mer enn Kolbotn vant med. Da Røa tapte siste kamp klart, ble det en respektabel tredjeplass. I tillegg markerte Knutsen-søstrene seg på landslaget. Røa kom til cupfinalen og vant den, igjen mot Asker, etter to mål av Mykjåland og ett av Edner.[39]
Sittende: G. Knutsen, M. Knutsen, Wahlin, Gardsjord, Gjesteby.
Røas «andre bølge» med gode resultater fortsatte med 2007-sesongen. Med forsterkning av Bettina Jevne fra Asker, og med ny keeper i Caroline Knutsen etter at Silje Vesterbekkmo hadde sluttet, var de medaljefavoritt, om ikke gullfavoritt.[40] Røa greide å vinne de viktige kampene mot Kolbotn og Trondheims-Ørn borte.[41][42] Etter å ha slått Ørn i 20. serierunde, slo de Kattem klart hjemme i 21. serierunde, og var dermed seriemestre ettersom Kolbotn tapte for Trondheims-Ørn.[43] På grunn av en feil fra NFF, ble gullet først utdelt runden etter, da et utladet Røa tapte 1–5 mot Kolbotn.
2008-sesongen ble en parademarsj av Røa. Laget spilte de seks kampene på rad uten baklengs.[44] Dynamite Girls markerte seg med 12-målsseier over Fart, den nest største (om enn tangert) seieren i Toppseriesammenheng.[45] Røa spilte uavgjort mot Kolbotn i tredje runde, men ga ikke fra seg poeng igjen før i 18. runde, da de tapte for første og eneste gang den sesongen, mot Team Strømmen.[46] Nettopp Team Strømmen endte på andreplass, 15 poeng bak Røa. I løpet av høstsesongen tok de to lagene også klart flest poeng, med Røa ett poeng foran Team Strømmen. De to lagene møttes også i cupfinalen, og Røa vant denne gangen.[47]
På tross av at Røa vant The Double, fikk de mest oppmerksomhet etter at de fem landslagsspillerne Lene Mykjåland, Marie Knutsen, Guro Knutsen, Siri Nordby og Marit Fiane Christensen trakk seg fra landslagsspill via en pressemelding (se Bjarne Berntsen eller de enkelte spillerne).[48] På tross av dette ble Røa det best representerte klubblaget ved neste landslagsuttak, da Marthe Braavold Johansen, Caroline Knutsen og Hedda Strand Gardsjord ble tatt ut til en treningskamp mot U23-jentene. I alt ble dermed 9 Røa-spillere (også Lise Meistad, som la opp etter skade samme år) vurdert til landslaget i 2008. I tillegg hadde Kristine Edner og Karin Bredland landslagserfaring fra tidligere, noe som betydde at samtlige i førsteelleveren (bortsett fra amerikanske Sarah Huffman) hadde landslagserfaring.
Foran Toppserien 2009 ble det stilt store forventninger til Stabæk Fotball Kvinner, som hadde tatt over Askers lag og spedd på med fjorsesongens toppscorer i Norge og Danmark, i tillegg til to landslagsveteraner. På tross av maktdemonstrasjonen og anskaffelsen av landslagsveteranen Camilla Huse, hadde ikke Røa favorittstempelet (se også Toppserien 2009 for detaljer om favorittstempelet). Det var derfor noe overraskende at Røa vant serien. Serien ble for øvrig avgjort på hjemmebane mot nettopp Stabæk i en kamp som endte 0–0.[49] Selve kampen hadde nerve, om ikke så god fotball som noen av de to lagene hadde vist frem tidligere i sesongen. Kampen ble også preget av at Stabæk stilte med en stor andel tilhengere, og Røa satte tilskuerrekord for kvinner med 985 tilskuere (rekorden, med 25 tilskuere mer, tilhører cupkampen for herrer mellom Røa og Lyn).
Røa tapte bare to kamper, mot Stabæk borte og Kolbotn hjemme, men de tapte dermed en kamp mer enn Stabæk. Mye av forskjellen lå i antall uavgjorte. Seriefinalen inkludert spilte Røa uavgjort to ganger, mens Stabæk spilte uavgjort hele fem ganger. Røa spilte de siste 15 kampene uten tap. Røa gjentok også The Doble gjennom å vinne cupen samme år, igjen mot Team Strømmen, om enn knepent 1–0, og i den jevneste finalen Røa har spilt.[50] Røa ble dermed Norgesmestre uten å ha sluppet inn mål, som det første laget siden 1999. De ble også det andre laget i Toppserie-historien som forsvarte en Double. I alt var det en sportslig vellykket sesong for Røa.[51]
Nye Røa; Spilleskifter og pengeproblemer (2010–2012)
Etter jubelsesongen 2009, ble Røa rammet av en stor spillerflukt. Lene Mykjåland dro til Washington Freedom, Camilla Huse la opp, Kristine Edner Wæhler, Marit Fiane Christensen og Marie Knutsen ble gravide, Hedda Vedeler dro til LSK Kvinner FK og Marte Kvaale la opp etter langt skadefravær. I Røas 2010-tropp var det dermed lenge Gardsjord som var den eneste som spilte relativt fast på landslaget. Imidlertid gjorde Emilie Haavi en kjempesesong på landslaget, og hun scoret sitt første landslagsmål i hjemmekampen mot Belarus, i sin andre kamp. Guro Knutsen Mienna ble også relativt stabil, blant annet i Gardsjords skadeavbrekk på Gardsjords høyre back, og Elise Thorsnes ble ofte tatt med, om enn hun ikke alltid fikk spille.
Som erstattere for de manglende landslagsprofilene hentet Røa inn Cathrine Rolness fra Fløya, Kine Kvalsvik fra Sandviken, Silje Lofthus fra Stabæk og Ingrid Søndenå fra Lyn Fotball. Samtlige hadde begrenset erfaring fra Toppserien, og Søndenå kom rett fra Lyns juniorlag. Senere kom også Katrine Andresen fra Kattem og Janne Stange fra Stabæk, sistnevnte med påfølgende kontroverser. Selve sesongen ble noe overraskende for Røa. Laget var med i gullkampen frem til 21. serierunde, og de vant cupfinalen mot Trondheims-Ørn samme år i utklassingsstil.[52]
Haavi, som var borte mot slutten av sesongen med skade, ble klar for spill i februar 2011. Da hadde Røa også skaffet seg June Tårnes fra Fløya, Line Holter fra Stabæk, Kirvil Schau Odden fra Snøgg, Andrea Frøshaug fra Lyn og Camilla Ose fra Manglerud Star. I tillegg hadde Røa fått tilbake Lene Mykjåland fra Washington Freedom. Røa begynte sesongen formidabelt, først med seier hjemme over Sandviken, og deretter med sin klareste seier borte mot Kolbotn, der Røa vant 4-0 og påførte Kolbotn deres største hjemmetap siden 1996. I neste kamp, hjemme mot Linderud-Grei, vant Røa 13-0, og tangerte dermed rekorden til Trondheims-Ørn mot Grand Bodø fra 1999.
I løpet av våren kom det imidlertid fram at Røa slet økonomisk, og at de måtte kutte lønningene med opptil 45%. Dette gikke særlig utover Elise Thorsnes, Guro Knutsen Mienna og Caroline Knutsen, spesielt Thorsnes, som hadde den høyeste lønnen. Thorsnes valgte imidlertid å bli ut sesongen i Røa da overgangsvinduet åpnet i august. For å bøte på de økonomiske vanskelighetene arrangerte Røa en «datingauksjon», der høystbydende vant en middag med en av de ti spillerne som var med på opplegget.[53] Det skapte kontroverser, men også inntekter, og til sammen 73 000 kroner kom inn på dette. Kort tid etter lyktes det imidlertid Røa å finne sponsorer, og dermed var fokus tilbake til det sportslige igjen.
Røas start hadde vært imponerende, med bare et tap borte mot LSK Kvinner på de første kampene. I en blanding mellom skader, økonomiske vanskeligheter og rødt kort viste Røa seg som menneskelig, og tapte begge hjemmekampene mot henholdsvis Kolbotn og Stabæk. Dette inviterte de to og Arna-Bjørnar inn i kampen om seriegull, men der Kolbotn aldri helt kom inn på grunn av svak første halvdel av sesongen, var de interne kampene mellom de tre utfordrerne uansett nok til at Røa holdt unna. Røa vant seriegull i nest siste serierunde. Det holdt med uavgjort mot Kattem, men i stedet vant Røa komfortabelt 8-1.[54]
Siste kamp ble et pliktløp for Røa, som møtte Stabæk borte. Stabæk kjempet om sølv og plass i Mesterligaen, og Røa tapte 0-2. De to møttes også en uke senere til cupfinale. Stabæk var favoritter, men Røa dominerte, og ledet 1-0 til det 94. minutt. Kampen gikk til straffesparkkonkurranse, som Røa tapte i sjette runde.
Foran 2012-sesongen hadde Røa mange skader, og oppkjøringen ble ikke optimal. Røa kom svært skjevt igang med serien, og lå på det meste ni poeng bak LSK Kvinner. Av skadene og sykdommer var nyervervelsen Madeleine Giske ute med korsbåndskade, Emilie Haavi fikk påvist kyssesyke, Elise Thorsnes innledet med skade og kom ikke inn før i tredje serierunde og Marthe Braavold Johansen var skadet de første seks kampene. Flere av de faste spillerne var dessuten satt ut med småskader som ødela for oppkjøringen. Etter de seks første kampene, som resulterte i like mange poeng, vant Røa elleve kamper på rad i serien, tre i cupen og to i Champions League. Røa var dermed i gullkampen i både cup og serie, delvis på grunn av at Marie Knutsen hadde gjort et midlertidig comeback. Likevel holdt det ikke; uavgjort borte mot Arna-Bjørnar fulgt av tap mot LSK Kvinner hjemme ødela Røas gullsjanser og satte dem bakpå i medaljekampen. I tillegg fikk Røa 2 poengs trekk for økonomisk rot. I siste serierunde måtte Røa slå Sandviken med flere mål enn Arna-Bjørnar slo Klepp, men det omvendte skjedde. Dermed tok Arna-Bjørnar bronsen på målforskjell. Røa ville ha tatt bronse uten poengtrekk, men var for langt unna sølvet. Imidlertid vant Røa for første gang på Nadderud, med overbevisende 3–1. Cupfinalen det året, også det mot Stabæk, gikk imidlertid i motsatt retning, Røa tapte 4–0.
Middelhavsseiler? Røa etter topperioden (2013–2019)
Foran sesongen 2013 forsvant flere spillere fra Røa. Cupfinalen 2012 markerte siste kamp for kaptein Siri Nordby. Elise Thorsnes dro til Stabæk etter fire år i klubben.[55] Marthe Braavold Johansen måtte legge opp etter mange skader, Lene Mykjåland, Madeleine Giske og Emilie Haavi dro til LSK Kvinner, Ingrid Buer Søndenå dro til Vålerenga, Camilla Ose dro til Kolbotn og Knutsen Mienna ble gravid sent i 2012. Til gjengjeld kom Vesterbekkmo tilbake, og Røa fikk dermed to av de beste landslagskeeperne. Vesterbekkmo landslagsdebuterte i en treningskamp mot Sveits med Caroline Knutsen på benken. I tillegg fikk Røa Runa Vikestad fra Kolbotn og Marie Willumsen Olsen fra Avaldsnes IL. Mer oppmerksomhet ble det av at Kristine Edner Wæhler kom tilbake for Røa. Synne Skinnes Hansen, som kom fra Eik-Tønsberg, markerte seg også for klubben.
Røa greide ikke å leve opp til de tidligere årene i vårsesongen, og lå midt på tabellen. Tapet av målscorerne gjorde at Røa ikke lyktes i å ta mange poeng, om enn de noe overraskende slo statsningslaget Avaldsnes IL med 2-1, begge Røas mål av Willumsen Olsen, som kom fra Avaldsnes. I løpet av vårsesongen mistet de også Caroline Knutsen til Vålerenga. I sommervinduet skaffet Røa seg Hilde Gunn Olsen fra Amazon Grimstad og flere spillere fra lavere divisjoner: Caroline Hovland fra Eik-Tønsberg, Line Hem fra Runar, Eline Johansen og Stine Bjørkli Ryslett fra Fløya, Eira Mørch-Thoresen fra Lyn og Hanna Ellingsen fra Stabæks andrelag. Imidlertid ble Vesterbekkmo skadet under EM i Sverige, og June Tårnes, Eline Johansen og Stine Ryslett var på skadelisten hele eller deler av høstsesongen. Likevel lyktes Røa, etter en svak start og innblanding i nedrykksstriden, å ta flere poeng på de siste kampene, og meldte seg offisielt ut av nedrykksstriden etter 18. serierunde. Det ble til slutt en åttendeplass, Røas svakeste plassering.
Foran 2014-sesongen sikret Røa seg Nora Byom-Nilsen fra Kolbotn, søstrene Trine og Sofie Skjelstad Jensen fra Grand Bodø, Kirvil Schau Odden tilbake fra Kolbotn, Nathalie Utvik fra Avaldsnes IL, Inger Katrine Bjerke fra Stabæk og to amerikanere, Molly Menchel og Gloria Douglas (University of Virginia). Douglas kom ikke til Røa før under sesongen, mens Menchel kom på førstelaget, og var første utlending på Røa siden Becky Sauerbrunn. Spillere som dro fra Røa var Hilde Gunn Olsen (til AIK Fotboll Damer), Stine Andreassen, Guro Knutsen Mienna, Marie Willumsen Olsen og Runa Vikestad måtte legge opp, Hanne Ellingsen dro til Øvrevoll-Hosle og Celine Kommandantvold Pettersen til LSK Kvinner.
Serien begynte over forventningene med 3-3 hjemme mot en av seriefavorittene, LSK Kvinner. Det fortsatte med seier borte med 1-0 over Amazon Grimstad, for tredje gang på rad med Kine Kvalsvik som matchvinner, før Røa overraskende gjentok bedriften med å slå Avaldsnes hjemme med 3-1, takket være et hat trick av Synne Skinnes Hansen. Det ble også borteseier mot Medkila, og Røa hadde dermed sin beste start på sesongen siden 2011. Seier over Arna-Bjørnar hjemme, der Douglas ble matchvinner i debutkampen, ble imidlertid avløst av 0-2 mot Stabæk borte og 1-2 hjemme mot Trondheims-Ørn.
Kort besøk i 1. divisjon (2020–2021)
Også forkant av 2020-sesongen forsvant flere nøkkelspillere fra Røa, og dette førte til at Røa Dynamite Girls måtte ta turen ned til 1. divisjon i "koronaåret" 2021. Trenerteamet, med Geir Nordby i spissen, bygget et nytt, ungt og ambisiøst lag opp mot 2021-sesongen, og det var en heltent organisasjon som tok mange viktige grep. Gjennom 2021-sesongen tapte ikke Røa Dynamite Girls en eneste seriekamp, og de vant serien klart med en målforskjell på hele 48 mål, og imponerende kun 6 mål imot. Røa Dynamite Girls beviste at de hørte hjemme i Toppserien.
Tilbake i Toppserien (2022–)
Inn mot 2022-sesongen har laget sørget for å ha langsiktige kontrakter med en stor gruppe nøkkelspillere. I tillegg har laget blitt forsterket med flere svært unge talenter som trenerteamet ønsker å utvikle og satse på samt noen få erfarne veteraner som "fyller hullene" og kompletterer spillergruppa. Sesongen 2022 ble en helt spesiell sesong fordi NFF og Toppfotball Kvinner introduserte det nye seriespillet med grunnspill og sluttspill. Det viste seg at for Røa Dynamite Girls så var dette et gunstig år for dette - til tross for at alle var enige om at denne løsningen ikke var gunstig for kvinnefotballen slik den ble gjennomført i 2022. I grunnspillet var flere av Røa sine nøkkelspillere ute med skade, og laget havnet nederst på tabellen med bare to poeng. Til sluttspillet ble laget både forsterket og flere skadde spillere var tilbake og klare. Dette resulterte i at Røa i den aller siste kampen i sluttspillet varierte mellom 3 og 5 plass på tabellen. De endte på 5 plass og sikker plass i Toppserien 2023.
Røa Fotball Elite har også en betydelig satsing på å utvikle egne talenter gjennom juniorlaget, og i det siste har flere lokale spillere fått prøve seg på A-laget. Til 2023-sesongen har blant annet Jenny Storaker Skogmo fått plass i stallen. I 2023-sesongen var det tett kamp mellom lagene som endte på 5 til 8 plassen helt til siste serierunde. Røa hadde lenge muligheten for å kjempe om 4 plassen, men høstsesongen ble preget at noen skadeavbrekk. Røa endte dermed på en 7 plass denne sesongen.
Opp mot 2024-sesongen har det kommet til flere yngre talenter - både fra egen klubb og fra lag i andre klubber. Blant annet ble ny keeper - Louise Högrell - hentet fra Växsjö i Sverige, mens lagets yngste spiller, Irene Castillo Didriksen og Milla Baumler Isaksen kom inn i troppen allerede i 2023-sesongen.
Røa i Europa
Utdypende artikkel: Røa Idrettslag i europeisk fotball
Røa har fått det tålelig bra til i Europa. Det begynte med en flau innsats i UEFA Women's Cup i lagets første opptreden, i den famøse 2005-sesongen. Røa ble slått ut av det islandske laget Valur i første runde (gruppespill i Finland).[56] Riktignok kom Valur senere til kvartfinalen, og var i en periode blant de bedre lagene i Europa, men Røas innsats var likevel under pari. I 2008 gikk det noe bedre. Røa slo ut FC Honka (2–0) og NAC Sofia (7–0), og kvalifiserte seg for neste stadium. Der ble det stopp, enda det begynte imponerende mot Glasgow City LFC (6–1), ble det 1–3 både mot 1. FFC Frankfurt og Zvezda 2005. Frankfurt var tidligere mestre, og Zvezda 2005, som slo Frankfurt, kom til finalen i mesterskapet.
Røa slo ut to lag som hadde klart sterkere meritter i 2009-sesongen. Everton ble slått ut med 3–0 hjemme.[57] Bortekampen tapte de 0–2, og de gikk dermed videre.[58] Deretter fikk de hevn på fjorårsfinalisten Zvezda-2005 med 0–0 hjemme og 1–1 borte i 2. runde.[59] Røa var det første norske laget i kvartfinalen på tre sesonger, men mot de tyske seriemestrene Turbine Potsdam ble oppgaven for tøff. Røa tapte begge kampene med 0–5, den største tapsmarginen i en kvartfinale på to år og det største tapet for et norsk lag på tre år.
I påfølgende sesong møtte Røa først belarusiske Zorka BDU, som de slo 2–1 på bortebane. Hjemmekampen ble spilt i et tett program, og Røa spilte uavgjort 0–0.[60] I åttendedelsfinalen møtte Røa Zvezda 2005 for tredje gang.[61] På hjemmebane ble det 1–1 etter russisk utlikning på overtid, mens Zvezda vant 4–0 i Perm, og dermed fikk sin revansje.[62]
I 2012 møtte Røa det kasakhstanske BIIK Kazygurt, og vant overbevisende 4–0 både hjemme og borte. Dermed ble det møte med Wolfsburg, som før sesongen hadde satset stort. Borte ble det 1–4-tap etter at Emilie Haavi scoret kampens første mål. Hjemme, for anledningen på Mjøndalen stadion, ble det 1–1, Wolfsburg stilte med tilnærmet toppet mannskap. Røa gikk dermed ut.
Rivaliserende fotballklubber
Det tilhører sjeldenhetene i Toppserien at de helt store rivaliseringene dukker opp, men det er noen former for rivalisering, som oftest basert på enkelthendelser eller geografisk nærhet.
- LSK Kvinner er muligens Røas største rival. Rivaliseringen stammer fra en av de første møtene, og har mye til felles med generelle øst/vest-rivaliseringer som Lyn og Vålerenga. Rivaliseringen har økt i takt med viktige kamper de to lagene imellom. Team Strømmen slo ut Røa i cupen i 2001, ødela Røas teoretiske gullsjanser med en klar hjemmeseier i 2006 og var det eneste laget som slo Røa i 2008, mens Røa på sin side ødela Team Strømmens (og LSK Kvinners) cuphåp i to finaler og en semifinale fra 2008 til 2010. I 2012 ødela Røa LSK Kvinners cupsjanser i kvartfinalen, mens LSK Kvinner ødela Røas gullsjanser i serien på Røas hjemmebane.
- Kolbotns andrelag hadde lenge vært konkurrent med Røa, og det var en viss rivalisering allerede før Røa møtte Kolbotns førstelag. Da Kolbotn klagde på at Røa hadde spilt med en spiller som ikke var ført opp på dommerkortet, skapte dette et skjerpet forhold lagene imellom. Fra 2002 var også lagene rivaler om de beste plasseringene, og fra 2004 var de gullrivaler. Kolbotn har vunnet flest oppgjør de to lagene imellom.
- Stabæk har i det siste blitt en rival i hovedsak fordi Stabæks tilhengere utnevnte Røa til hovedrival, og fordi Caroline Knutsen kontret ved å kalle Stabæk et «kjøpelag».[63] Rivaliseringen toppet seg under seriefinalen i 2009, da Stabæk stilte med over 500 tilskuere, av hvilke flere brukte bluss. Dette medførte at både Røa og Stabæk ble bøtelagt av NFF. Det var ingen aktiv rivalisering mellom Røa og Stabæks forgjenger Asker.
- Koll var blant de første rivalene til Røa, og stammer allerede fra juniortiden og de første årene i de nedre divisjonene. Rivaliseringen var aldri alvorlig, og da Koll oppløste laget, fikk Røa to spillere i Mone Gjesteby og Ingrid Haaland derfra.
Røa og nærliggende klubber
Røa er det eneste laget fra Oslos vestside som har vært i den øverste divisjonen. I divisjonssystemet er det få andre lag fra Oslo vest, men Lyn, Frigg, Ullern, Oldenborg Idrætsselskab, Skeid, Kjelsås Fotball og Oslostudentenes Idrettsklubb har lag i divisjonssystemet, per 2011 for det meste i de nederste divisjonene. Lyn rykket opp til 3. divisjon og Ullern spiller der allerede. Rett over grensen mellom Oslo og Akershus ligger Øvrevoll Hosle Idrettslag, som spiller i 2. divisjon. Geir Nordbys bror Sverre er trener og sportslig leder i klubben. Ingen av disse lagene har vært sportslig på høyde med Røa, og det nest beste laget fra Oslo vest er Røas andrelag.
Fra Oslo øst er det heller ikke mange lag, men det har vært flere, og disse har hatt bedre plasseringer. Linderud-Grei er i Toppserien og Vålerenga er i 1. divisjon per 2011, mens Bækkelaget, Romsås og Nordstrand spiller i de lavere divisjonene.
Røa har i lengre tid rekruttert fra begge sider av fylkesgrensen. Siri Nordby kom til Røa fra Øvrevoll Hosle, Hedda Strand Gardsjord og Beate Myrvold fra Jutul, Mone Gjesteby fra Koll, Emilie Haavi fra Stabæk (før dennes satsing på kvinnefotball), Celine Pettersen fra Kjelsås, Anne Vikre fra Bærums Verk, Martine Minge Olsen fra Hauger og Karoline Rud fra Lyn. I senere tid har også etablerte spillere fra Asker og senere Stabæk kommet til Røa. Bettina Jevne og Elise Thorsnes har gått motsatt vei.
Navn, drakt og logo
 |
 |
 |
 | ||
 | ||
| Røas drakt til 2005. | ||
|
 |
|
| ||
| ||
| Røas drakt de første årene. | ||
Som resultat av opprykket til Toppserien begynte Røa å lete etter en merkevare for spillerne. Tidligere bandyspiller for Røa IL, Mattis Berntzen, foreslo «Dynamite Girls».[64][65] Det har siden blitt hengende ved, med den fornorskede varianten «dynamittjentene» også brukt. Enda Dynamite Girls er per 2011 hele bestanddelen av det nyopprettede Røa Fotball Elite, brukes ikke dette som navn på laget.
Røa Dynamite Girls bruker emblemet til moderklubben Røa, det vil si et blått våpenskjold med gul kant, med et gult stilisert gevær og en gul stilisert ski i kryss med en gul sirkel i midten med en oppadstigende rød sol med fem stråler. Det er imidlertid et uoffisielt emblem med bilde av en svært stilisert kvinnefigur i helsort med en sirkel som tjener både som ball og bombe (det er en lunte synlig).
Røas drakt har alltid hatt en rød overdel, men i begynnelsen var det med hvite bukser. Det var disse draktene Røa vant Norway Cup med i begynnelsen av karrieren. Disse draktene ble erstattet av mer typiske Røa-drakter etter hvert. Det betydde at Røa hadde helrøde drakter med et gult felt med en blå strek langsmed sidene, da rødt, gult og blått er Røas farger, jamfør emblemet. Disse draktene varte til og med cupfinalen 2004 (se også bilde av Kristine Edner øverst til høyre). Samtidig med de røde hjemmedraktene kom helgule bortedrakter. Fra og med 2005 har Røa hatt helrøde drakter uten gul kant, og bortedraktene ble hvite. I cupsammenheng har Røa imidlertid benyttet seg av rosa drakter, men disse har ikke blitt brukt i seriesammenheng. I anledning Follo Fotballs kampanje i semifinalen, da de spilte med helrosa drakter for å skape oppmerksomhet rundt «Rosa sløyfe»-aksjonen, søkte Røa og Follo om de kunne stille i rosa på cupfinalen. Norges Fotballforbund avslo begges søknad.
Røas utsyrsleverandør er Diadora. I og med overgangen til Diadora i 2012 ble Røas nye drakter fortsatt helrøde, men med blå krage og gul kant ved shorts, ermer og skulder. Draktnummer og navn var i gult. Bruken av blått og gult skal ha vært å gå tilbake til Røas opprinnelige farger.[66]
Fra oppstarten fram til 2010 har Dynamite Girls vært en delvis selvstendig enhet innenfor Røa IL. I en lengre periode var mye opp til Harald Nickelsen som var leder for klubben, da i hovedsak det administrative, mens det økonomiske ble tatt i hovedklubben. I 2003 ble toppsatsingen, da Dynamite Girls, skilt ut som egen økonomisk enhet.[67] Mot slutten av 2004 ble Lars Buer knyttet inn som daglig leder.[68] Buer ble en svært aktiv figur i Røa, og han uttalte seg ofte i media.
I 2010 skjedde flere ting som forandret Røas administrasjon. I mai annonserte Lars Buer at han trakk seg som daglig leder.[69] Deretter, den 25. august, ble det vedtatt et foreløpig styre, det første i Dynamite Girls' historie.[70] Den 19. september ble det klart at Røa skilte ut kvinnesatsingen sin, og at Røa dermed ble et allianselag med Røa Kvinner Elite med eget styre og egen økonomi.[71] Styret ble senere utvidet med representanter fra spillergruppen og juniorgruppen.[72] Noe senere takket Lars Buer offisielt av som daglig leder, og ny daglig leder ble Per Iversen.[73]
I 2018 til 2020 var Tom Inge Engedahl daglig leder i Røa Fotball Elite.
Fra 2021 har Røa Fotball Elite hatt felles daglig leder med Røa IL. Dette er Roger Bjørn Haugen.
Nåværende spillerstall
oppdatert 17. september 2024.
|
|
Utlånte spillere
|
Fremtredende tidligere spillere
Kristine Edner Wæhler- Thea Moen
- Mone Gjesteby
- Siri Nordby
- Hedda Strand Gardsjord
- Karin Bredland
- Silje Vesterbekkmo
- Elisabeth Wahlin
- Marthe Braavold Johansen
- Marit Fiane Christensen
- Guro Knutsen Mienna
- Marie Knutsen
- Caroline Knutsen
- Gunhild Herregården
Sarah Huffman- Lene Mykjåland
- Emilie Haavi
- Elise Thorsnes
- Synne Skinnes Hansen
- Kristine Bjørdal Leine
- Therese Sessy Åsland
- Lisa-Marie Karlseng Utland
Svava Rós Guðmundsdóttir
Justine Vanhaevermaet- Synne Jensen
- Tuva Espås
Kapteiner
I hele sin aktive karriere har Kristine Edner Wæhler vært kaptein, bortsett fra den perioden hun ikke spilte. Karin Bredland var visekaptein i hele perioden, og også kaptein i tiden Kristine Edner var skadet eller gravid. Da Bredland la opp første gang i 2009, tok Siri Nordby over kapteinsbindet. 2009-sesongen var dermed den første tiden Kristine Edner spilte uten å være kaptein. Da Siri Nordby la opp etter 2012-sesongen, tok Gunhild Herregården over som kaptein.
Støtteapparat
- Geir Nordby, hovedtrener
- Tobias Arthur Rashford, assistenttrener
- Sebastian Berthelsen, mental og fysisk trener
- Ole Gåseidnes, Utvikligsansvarlig
- Ken E Nilsen, keepertrener
- Russel Pope, assistenttrener/analytiker
- Harald Nickelsen, styreleder
- Roger Bjørn Haugen, daglig leder
- Per-Ivar Stokkmo, Markeds- og kommunikasjonssjef
- Henrik Digernes, Admin- og sportssjef
- Andreas Zacariassen, SoMe-ansvarlig/innholdsprodusent
- Karoline Holm, markedsutvikler
- Jørn Karlsen, fysioterapeut (Røa Idrettsklinikk)
- Are Isaksen, materialforvalter
| Nivå | År | Sesong | Pos. | Ant. | V | U | T | For | Mot | P. | NM | Trener |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4 | 1993 | 4. divisjon | 2 | 22 | 18 | 3 | 1 | 84 | 22 | 57 | ikke kvalifisert | Ole-Bjørn Edner |
| 4 | 1994 | 4. divisjon | 1 | 18 | 17 | 0 | 1 | 129 | 4 | 52 | ikke kvalifisert | Ole-Bjørn Edner |
| 3 | 1995 | 3. divisjon avd. 1 | 2 | 18 | 12 | 2 | 2 | 70 | 12 | 38 | ikke kvalifisert | Ole-Bjørn Edner |
| 3 | 1996 | 2. divisjon avd. 3 | 3 | 18 | 13 | 1 | 4 | 81 | 22 | 40 | ikke kvalifisert | Narve Holen |
| 3 | 1997 | 2. divisjon avd. 1 | 1 | 18 | 13 | 2 | 3 | 59 | 21 | 41 | ikke kvalifisert | Ole-Bjørn Edner |
| 2 | 1998 | 1. divisjon avd. 1 | 3 | 18 | 7 | 8 | 3 | 33 | 19 | 29 | 1. runde | Ole-Bjørn Edner |
| 2 | 1999 | 1. divisjon avd. 1 | 2 | 18 | 15 | 2 | 1 | 68 | 20 | 47 | 2. runde | Ole-Bjørn Edner |
| 2 | 2000 | 1. divisjon avd. 2 | 1 | 18 | 15 | 2 | 1 | 96 | 15 | 47 | 2. runde | Ole-Bjørn Edner |
| 1 | 2001 | Toppserien | 7 | 18 | 3 | 3 | 12 | 18 | 51 | 12 | Kvartfinale | Ole-Bjørn Edner |
| 1 | 2002 | Toppserien | 4 | 18 | 9 | 4 | 5 | 47 | 32 | 31 | Semifinale | Ole-Bjørn Edner |
| 1 | 2003 | Toppserien | 4 | 18 | 7 | 6 | 5 | 23 | 27 | 27 | Kvartfinale | Ole-Bjørn Edner |
| 1 | 2004 | Toppserien | 1 | 18 | 14 | 2 | 2 | 39 | 9 | 44 | Vinner | Ole-Bjørn Edner |
| 1 | 2005 | Toppserien | 6 | 18 | 9 | 1 | 8 | 36 | 28 | 28 | Semifinale | Geir Nordby |
| 1 | 2006 | Toppserien | 3 | 18 | 12 | 3 | 3 | 69 | 24 | 39 | Vinner | Geir Nordby |
| 1 | 2007 | Toppserien | 1 | 22 | 17 | 2 | 3 | 63 | 24 | 53 | Semifinale | Geir Nordby |
| 1 | 2008 | Toppserien | 1 | 22 | 20 | 1 | 1 | 90 | 10 | 61 | Vinner | Geir Nordby |
| 1 | 2009 | Toppserien | 1 | 22 | 18 | 2 | 2 | 64 | 16 | 56 | Vinner | Geir Nordby |
| 1 | 2010 | Toppserien | 2 | 22 | 15 | 3 | 4 | 56 | 33 | 48 | Vinner | Geir Nordby |
| 1 | 2011 | Toppserien | 1 | 22 | 18 | 0 | 4 | 76 | 18 | 54 | Finalen | Geir Nordby |
| 1 | 2012 | Toppserien | 4 | 22 | 15 | 4 | 3 | 58 | 19 | 47 | Finalen | Geir Nordby |
| 1 | 2013 | Toppserien | 8 | 22 | 7 | 7 | 8 | 25 | 33 | 28 | Kvartfinale | Geir Nordby |
| 1 | 2014 | Toppserien | 6 | 22 | 9 | 5 | 8 | 36 | 27 | 32 | Semifinale | Geir Nordby |
| 1 | 2015 | Toppserien | 3 | 22 | 10 | 8 | 4 | 32 | 24 | 38 | Kvartfinale | Geir Nordby |
| 1 | 2016 | Toppserien | 5 | 22 | 9 | 6 | 7 | 34 | 31 | 33 | Finalen | Geir Nordby |
| 1 | 2017 | Toppserien | 5 | 22 | 11 | 4 | 7 | 42 | 28 | 37 | 3. runde | Geir Nordby |
| 1 | 2018 | Toppserien | 7 | 22 | 10 | 2 | 10 | 42 | 42 | 31 | Semifinale | Geir Nordby |
| 1 | 2019 | Toppserien | 6 | 22 | 7 | 8 | 7 | 40 | 35 | 29 | Kvartfinale | Geir Nordby |
| 1 | 2020 | Toppserien | 10 | 18 | 2 | 3 | 13 | 15 | 33 | 12 | Kvartfinale | Geir Nordby |
| 2 | 2021 | 1. divisjon | 1 | 18 | 13 | 5 | 0 | 54 | 6 | 44 | 3. runde | Geir Nordby |
| 1 | 2022 | Toppserien Grunnspill | 10 | 18 | 0 | 3 | 15 | 9 | 47 | 3 | 3. runde | Geir Nordby |
| Nedrykkssluttspill | 5 | 7 | 2 | 2 | 3 | 12 | 11 | 8 | ||||
| 1 | 2023 | Toppserien | Geir Nordby | |||||||||
| Trenere | Ole-Bjørn Edner 1985-1995 Narve Holen 1996 Ole-Bjørn Edner 1997-2005 Geir Nordby/Tomi Markowski 2005-2006 Geir Nordby 2007- |
| Største seier i Toppserien | 13–0 (hjemme mot Linderud-Grei i 2011) |
| Største seier i offisiell kamp | 19–0 mot Horten i NM i 2006[74] |
| Største tap i Toppserien | 0–8 (mot Asker i 2001) 0–8 (mot Trondheims-Ørn i 2001) 0–8 (mot Asker i 2007) |
| Største tap i offisiell kamp | 1–11 (mot Asker i NM i 1999) |
| Antall seriemesterskap | 5 (tredjeplass sammenlagt) |
| Antall cupmesterskap | 5 (delt andreplass sammenlagt) |
| Plassering, Maratontabellen | 7.-plass |
| Antall kamper i Toppserien | 412 (pr 2022) |
| Gjeldende rekorder i Toppserien | Flest poeng i en sesong (61 poeng, 2008)[75] Størst målforskjell mellom vinner og nummer to (15 poeng, 2008) Seriemester med færrest scorede mål (39, 2004) Flest scorede mål i en sesong (90, 2008)[76] Best målforskjell i en sesong (+80, 2008) |
Røa har scoret 581 toppseriemål per avsluttet sesong 2011. Beate Myrvold scoret Røas første toppseriemål i første serierunde i Toppserien 2001. Christiane Meløy Christensen scoret Røas mål nummer 100 i Toppserien (3–0-målet i Røas 5–0-seier borte mot Medkila). Elise Thorsnes scoret Røas toppseriemål nummer 500 (2–3-redusering borte mot Kattem i 19. serierunde i Toppserien 2010).
Spillere med flest kamper og mål
Spillere i fet skrift er fortsatt aktive i Røa pr. 20. august 2013. Oversikten er oppdatert per 20. august 2013.
| Spiller | Kamper |
|---|---|
| Siri Nordby | 335 |
| Kristine Edner Wæhler | 276 |
| Hedda Strand Gardsjord | 229 |
| Mone Gjesteby | 226 |
| Karin Bredland | 226 |
| Marthe Braavold Johansen | 183 |
| Guro Knutsen Mienna | 180 |
| Caroline Knutsen | 178 |
| Beate Myrvold | 153 |
| Marit Fiane Christensen | 149 |
| Spiller | Mål |
|---|---|
| Kristine Edner Wæhler | 152 |
| Siri Nordby | 150 |
| Thea Moen | 108 |
| Lene Mykjåland | 97 |
| Elise Thorsnes | 89 |
| Guro Knutsen Mienna | 61 |
| Emilie Haavi | 59 |
| Beate Myrvold | 54 |
| Elin Biermann Austad | 53 |
| Marte Kviberg | 43 |
Oppdatert etter 31. desember 2011. Data på Sarah Huffman ubekreftet.
| Spiller | Kamper |
|---|---|
| Elise Thorsnes | 128 |
| Lene Mykjåland | 91 |
| Emilie Haavi | 90 |
| Marit Fiane Christensen Grødum | 89 |
| Lisa-Marie Karlseng Utland | 65 |
| Marie Knutsen | 55 |
| Siri Nordby | 43 |
| Camilla Huse | 39 |
| Guro Knutsen | 36 |
| Hedda Strand Gardsjord | 33 |
| Madeleine Giske-Nesslin | 26 |
| Synne Sofie Kinden Jensen | 25 |
| Kristine Edner Wæhler | 24 |
| Synne Skinnes Hansen | 22 |
| Runa Vikestad | 15 |
| Kristine Bjørndal Leine | 11 |
| Becky Sauerbrunn |  11 |
| Caroline Knutsen Christensen | 10 |
| Silje Marie Vesterbekkmo | 9 |
| Therese Sessy Åsland | 6 |
| Elisabeth Wahlin | 4 |
| Marthe Braavold Johansen | 3 |
| Gunhild Kvaalen Herregården | 3 |
| VIlde Haslund | 1 |
| Line Holter | 1 |
| Karin Bredland | 1 |
| Lise Meistad | 1 |
| Sarah Huffmann | 1 |
| Kamper til og med 2021. Antall kamper tilsammen, ikke bare kamper da de spilte i Røa. | |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
