Røsslyng
Plante i Lyngfamilien / From Wikipedia, the free encyclopedia
Røsslyng (Calluna vulgaris) er ei plante i lyngfamilien, den er eneste arten i slekten Calluna. Slekten er nær beslektet med poselyngslekta (Erica). Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalblomst av radioprogrammet Nitimen i 1976[1][2]. Lyngarten kan lokalt ha andre navn.[3]
Røsslyng | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Calluna vulgaris (L.) Hull, 1808 | |||
Synonymi | |||
Calluna | |||
Populærnavn | |||
røsslyng | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planter | ||
Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
Klasse | Tofrøbladete planter | ||
Orden | Lyngordenen | ||
Familie | Lyngfamlilien | ||
Slekt | Røsslyngslekta | ||
Økologi | |||
Habitat: | myr og heier | ||
Utbredelse: | Europa og Lilleasia |
Røsslyng er ei eviggrønn dvergbusk med oppstigende og halvkuleaktig vekstform som blir 20-50 cm høy. Barken er først grønn eller lysebrun med fine hår. Senere blir den brun med tynne striper, og til slutt er den gråbrun og skaller av i strimler. Knoppene sitter skjult under bladene. Bladene er meget små, nåleformede, korsvis motsatte. Bladrandene er innrullet oppover, randen er hel med fine hår. Blomstene sitter i et endestilt aks og er klokkeformete med rødfiolette beger og krone. Duften er fin og krydret. Frukten er kapsler med mange frø.
Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirype spiser unge skudd og frø. Det første leddet i navnet kommer av norrønt hross, «hest», og viser til at planten ble brukt til hestefôr.
Røsslyng er også en viktig trekkplante for bier og gir en mørk, gul lynghonning.