Rikshovmester (Danmark)
tidligere riksembete i de nordiske landene / From Wikipedia, the free encyclopedia
Rikshovmester (dansk rigshofmester, dvs. rikshoffmester) var et betydelig embete i Danmark fra begynnelsen av 1400-tallet til det ble avskaffet i forbindelse med innføringen av eneveldet i 1660. Rikshoffmesteren fungerte som rikets førsteminister og kongens stedfortreder. Som regel var han også stattholder i København og den verdslige lederen av riksrådet.
Under Erik av Pommern overtok en «hoffmester» drostens oppgaver.[1] Embetet «rikshoffmester» er kjent fra 1536, da «riksembetsmennene» var rigshofmester («rikshoffmester»), kongens kansler og riksmarsken;[2] en marsk var militær øverstbefalende.[3]