Ruhollah Khomeini
iransk shia-muslimsk geistlig / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ruhollah Khomeini (آیتالله روحالله خمینی på persisk, født 24. september 1902, død 3. juni 1989), kjent som ayatollah Khomeini, var en iransk sjia-muslimsk geistlig og den politiske og åndelige lederen av den islamske revolusjon som kastet Muhammed Reza Pahlavi, den siste sjahen i Iran. Han ble regnet som den åndelige lederen for mange sjiamuslimer og styrte Iran fra sjahen ble kastet, til han selv døde i 1989. Khomeini er regnet av mange som en av de mest innflytelsesrike menn i det 20. århundre,[trenger referanse] og ble kåret til «årets mann» av Time Magazine i 1979. Khomeini ble også regnet av mange i den vestlige verden som en skruppelløs fiende av Vesten og hjernen bak internasjonal terrorisme.[trenger referanse]
Ruhollah Khomeini Ayatollah Khomeini | |||
---|---|---|---|
Født | 17. mai 1900[1][2][3][4] Khomein[5] | ||
Død | 3. juni 1989[6] (89 år) Teheran Indre blødninger | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lyriker, religiøs leder, akhund, teolog, mystiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Khadijeh Saqafi (1929–1989) | ||
Far | Seyyed Mostafa Khomeini | ||
Søsken | Seyed Nooruddin Hindi Seyed Morteza Pasandideh khomeini | ||
Barn | Mostafa Khomeini Ahmad Khomeini Zahra Mostafavi Khomeini Farideh Mostafavi | ||
Parti | Det islamske republikkpartiet | ||
Nasjonalitet | Iran | ||
Gravlagt | Khomeini Mausoleum | ||
Signatur | |||
Han ble født i byen Khomein som Ruhollah Mousavi i 1902. Som etterkommer av profeten Muhammed hadde han krav på å bruke sayyid foran navnet sitt. Khomeini fikk tittelen ayatollah i 1950-årene.
I 1964 ble han tvunget i eksil fra Iran for sin konstante kritikk av regjeringen til sjah Muhammed Reza Pahlavi. Han ble innledningsvis sendt til Tyrkia, før han senere fikk flytte til Irak, hvor han ble til han ble tvunget til å forlate landet i 1978 til Neauphle-le-Château i Frankrike. Ifølge Alexandre de Marenches (da leder for den franske etterretningstjenesten), foreslo Frankrike for sjahen at de kunne «sørge for at Khomeini ble utsatt for en dødelig ulykke.»[trenger referanse] Sjahen avslo attentattilbudet, og begrunnet dette med at noe slikt ville gjøre ham til martyr.[trenger referanse]
Khomeini ble en av de mest innflytelsesrike motstanderne til styret til sjahen. Han ble sett på som åndelig leder av de som bekjempet hans styre. Under eksilet skrev Khomeini en bok med tittelen Vokterne av de islamske jurister, som la ut hans tanker om at hele regelverket i et islamsk samfunn skulle være basert på lovene til islam, alle lover og aktiviteter skulle overvåkes av autoriteter på islamsk lov (voktere) og der skulle ikke være noen konge (islamske land skulle være republikker og ikke et monarki).[trenger referanse] Khomeini mente at lederen av en islamsk stat skulle være en faqih (islamsk jurist) som skulle være valgt av en gruppe geistlige. Disse faqihene skulle ha absolutt autoritet og kunne bare fjernes fra makten av den samme gruppen geistlige. Offentligheten kan ikke stemme på faqihene, men ifølge grunnloven til Den islamske republikk Iran velger folket en gruppe geistlige kalt ekspertrådet hvert åttende år og de velger faqihene. Denne boken gir et innblikk i den politiske bakgrunnen for Den islamske republikk Iran. Han erstattet sjahens styre med et religiøst styre.