Russerherjingene

Russerherjingene (svensk: rysshärjningarna) er en vanlig svensk betegnelse på den russiske flåtens terroraktiviteter mot sivilbefolkningen langs den svenske kysten av Østersjøen og på herjingstolkter i innlandet. De mest intense herjingene var mot slutten av den store nordiske krig (1719–1721), men både før og etter det var det russiske styrker som herjet langs svenskekysten.

Formålet var å plyndre og brenne ned for å sette den svenske regjeringen under press og tvinge dem til å gi etter i forhandlingene under Ålandskongressen. Her uthalte den svenske representanten Georg Heinrich von Görtz forhandlingene i håp om å få militær støtte fra England.[1]

Peter den store ønsket å få en rask slutt på krigen for i stedet å kunne konsentrere seg om reformene han ville gjennomføre i Russland.[2]

Slaget ved Stäket 24. august 1719 var et mislykket russisk forsøk på å angripe og herje Stockholm.