Charles Patrick Ryan O’Neal jr. (1941–2023) var en amerikansk skuespiller.[13]
Ryan O’Neal | |||
---|---|---|---|
Født | 20. apr. 1941[1][2][3][4] Los Angeles (California, USA)[5][6] | ||
Død | 8. des. 2023[7] (82 år) Santa Monica (California, USA)[8] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, filmprodusent | ||
Utdannet ved | University High School Phillips Academy Hollywood Professional School Munich American High School | ||
Ektefelle | Leigh Taylor-Young (1967–1974) (avslutningsårsak: skilsmisse)[9][10] Joanna Moore (1963–1967) (avslutningsårsak: skilsmisse) | ||
Partner(e) | Farrah Fawcett (1979–2009) | ||
Far | Charles O'Neal[11] | ||
Mor | Patricia O'Callaghan[11] | ||
Barn | Tatum O'Neal[11] Griffin O'Neal[11] Patrick O'Neal[9][11] Redmond O'Neal[11] | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Westwood Village Memorial Park Cemetery[12] | ||
Utmerkelser | David di Donatello-prisen for beste utenlandske mannlige skuespiller (1971) (for verk: Love Story) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
Aktive år | 1960–2017 | ||
IMDb | IMDb | ||
Han spilte i såpeoperaen Peyton Place og dette gjorde ham kjent og innledet stjernestatusen (også Mia Farrow ble stjerne med denne serien).[14][15] Peyton Place var den første såpeserien vist i beste sendetid på amerikanske fjernsyn. Hans senere rolle i filmen Love Story ga ham en Oscar-nominasjon for beste skuespiller og gjorde ham kjent internasjonalt. Tårepersen Love Story var en bestselgende film i 1970-årene.[16][17][18] O’Neal hadde rollen som Rodney Scavo i Frustrerte fruer.[15]
I slutten av 1970-årene begynte karrieren å gå nedover.[trenger referanse] Han fremstilte i People I Know (2002) en falmet filmstjerne i Malibu.[17][16] Entertainment Weekly mener at What's Up Doc var hans beste rolle der han fremstilte en stiv og hjelpeløs akademiker i en farseaktig komedie. Dette var hans eneste rolle i en slik komedie.[19] I What's Up Doc spilte han mot Barbra Streisand.[16]
Liv og familie
O'Neal ble født 20. april 1941 i Los Angeles. Han var sønn av den irsk-amerikanske manusforfatteren Charles «Blackie» O’Neal (The Three Wishes of Jamie McRuin) og skuespilleren Patricia Callaghan. Ryan O’Neal døde 8. desember 2023.[20][21] Han bodde en periode i Tyskland i 1950-årene da faren arbeidet med en TV-serie der. Ryan O’Neal begynte med boksing i skoledagene og opparbeidet en solid fysikk. Han arbeidet som stuntmann blant annet i Tales of the Vikings og arbeidet en periode som livvakt.[17]
O'Neal hadde et langvarig av og på-forhold til skuespilleren Farrah Fawcett frem til hennes død i juni 2009 (de var ikke gift).[22][17][23] Han er kjent for forhold til blant andre Joan Collins, Ursula Andress, Barbara Streisand,[17] og angivelig med Diana Ross[24] og Bianca Jagger.[25] Han var gift med skuespilleren Joanna Cook Moore fra 1963 til 1967, og med skuespilleren Leigh Taylor-Young fra 1967 til 1973; begge ekteskap endte i skilsmisse.[23][26] O`Neil hadde fire barn, Tatum O'Neal[27] og Griffin O'Neal sammen med Joanna Moore; Patrick O'Neal sammen med Leigh Taylor-Young, samt sønnen Redmond med Farrah Fawcett.[28][29][30] Han spilte mot datteren Tatum i Paper Moon (1973).[15] Tatum var da 9 år og fikk som den yngste noen gang Oscar for beste birolle.[17]
Han var kjent for et turbulent privatliv og for sitt temperament. Rundt 1970 sonet han 50 dager i fengsel for trusler og vold.[14][31][17][32] I 2007 ble han arrestert for å ha løsnet skudd mot sønnen Griffin; saken ble senere henlagt. Sønnen Griffin ble tiltalt for uaktsomt drap etter en hendelse med en hurtiggående båt der Francis Ford Coppolas sønn omkom; Griffin ble frikjent for drap og dømt for uaktsom håndtering av båt.[22] I 2008 ble han og sønnen Redmond arrestert for besittelse av narkotika.[15]
Hovedrollen i Barry Lyndon
I 1975 spilte Ryan O'Neal tittelrollen i Stanley Kubricks periodedrama Barry Lyndon, der handlingen foregår i Irland på 1700-tallet. Filmen er basert på en roman av William Thackeray. Kubrick valgte O'Neal til denne rollen fordi han mente han var bedre egnet enn for eksempel Al Pacino eller Jack Nicholson; Robert Redford, som i likhet med O'Neal har irske røtter, hadde også vært aktuell til hovedrollen. Det var Kubricks datter Vivian som hadde anbefalt sin far å la O'Neal få sjansen.[33][34][35][36] O'Neals skuespill blir beskrevet som minimalistisk og nesten uttrykksløst.[37] Den kjente filmkritikeren Roger Ebert (1942–2013) mente at Barry Lyndon var O'Neals beste prestasjon.[38]
Roller (utvalg)
- 1969: The Big Bounce som «Jack Ryan»[15]
- 1970: Love Story - «Oliver Barrett IV»[15]
- 1971: Wild Rovers (western) som «Frank Post»[15]
- 1972: What's Up, Doc? (komedie) som «Dr. Howard Bannister»[39]
- 1973: The Thief Who Came to Dinner som «Webster»
- 1973: Paper Moon (road movie) som «Moses Pray»[15]
- 1975: Barry Lyndon som «Barry Lyndon»
- 1976: Nickelodeon som «Leo Harrigan»
- 1977: Kampene ved Arnheim (krigsfilm, originaltittel: A Bridge too far) som «James Gavin»[15]
- 1978: The Driver som «The driver»[15]
- 1978: Oliver's Story som «Oliver Barrett IV»
- 1979: En midt i trynet som «Eddie 'Kid Natural' Scanlon»
- 1981: En gjennomsiktig historie som «Bobby Fine»
- 1982: Partners som «Sgt. Benson»
- 1984: Smil når det gjelder som «Albert Brodsky»
- 1985: Fever Pitch som «Steve Taggart»
- 1987: Tøffe karer danser ikke som «Tim Madden»
- 1989: Chances Are som «Philip Train»[15]
- 1996: Faithful som «Jack Connor»
- 1997: An Alan Smithee Film: Burn Hollywood Burn som «James Edmunds»
- 1998: Zero Effect (komedie/mysterie) som «Gregory Stark»[15]
- 2002: People I Know.[17]
- 2003: Malibu's Most Wanted som «Bill Gluckman»
Bildegalleri
- Ryan O'Neal i 1962, fra TV-serien Empire.
- O'Neal sammen med den daværende ektefellen Leigh Taylor-Young i Peyton Place (1967).
- Fra TV-serien Peyton Place (1968)
- Under besøk i Finland, 1970
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.