Charles Patrick Ryan O’Neal jr. (1941–2023) var en amerikansk skuespiller.[13]

Quick Facts Født, Død ...
Ryan O’Neal
Thumb
Født20. apr. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Los Angeles (California, USA)[5][6]
Død8. des. 2023[7]Rediger på Wikidata (82 år)
Santa Monica (California, USA)[8]
BeskjeftigelseSkuespiller, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, filmprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity High School
Phillips Academy
Hollywood Professional School
Munich American High School
EktefelleLeigh Taylor-Young (19671974) (avslutningsårsak: skilsmisse)[9][10]
Joanna Moore (19631967) (avslutningsårsak: skilsmisse)
Partner(e)Farrah Fawcett (19792009)
FarCharles O'Neal[11]
MorPatricia O'Callaghan[11]
BarnTatum O'Neal[11]
Griffin O'Neal[11]
Patrick O'Neal[9][11]
Redmond O'Neal[11]
NasjonalitetUSA
GravlagtWestwood Village Memorial Park Cemetery[12]
UtmerkelserDavid di Donatello-prisen for beste utenlandske mannlige skuespiller (1971) (for verk: Love Story)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Aktive år19602017
IMDbIMDb

Close

Han spilte i såpeoperaen Peyton Place og dette gjorde ham kjent og innledet stjernestatusen (også Mia Farrow ble stjerne med denne serien).[14][15] Peyton Place var den første såpeserien vist i beste sendetid på amerikanske fjernsyn. Hans senere rolle i filmen Love Story ga ham en Oscar-nominasjon for beste skuespiller og gjorde ham kjent internasjonalt. Tårepersen Love Story var en bestselgende film i 1970-årene.[16][17][18] O’Neal hadde rollen som Rodney Scavo i Frustrerte fruer.[15]

I slutten av 1970-årene begynte karrieren å gå nedover.[trenger referanse] Han fremstilte i People I Know (2002) en falmet filmstjerne i Malibu.[17][16] Entertainment Weekly mener at What's Up Doc var hans beste rolle der han fremstilte en stiv og hjelpeløs akademiker i en farseaktig komedie. Dette var hans eneste rolle i en slik komedie.[19] I What's Up Doc spilte han mot Barbra Streisand.[16]

Liv og familie

O'Neal ble født 20. april 1941 i Los Angeles. Han var sønn av den irsk-amerikanske manusforfatteren Charles «Blackie» O’Neal (The Three Wishes of Jamie McRuin) og skuespilleren Patricia Callaghan. Ryan O’Neal døde 8. desember 2023.[20][21] Han bodde en periode i Tyskland i 1950-årene da faren arbeidet med en TV-serie der. Ryan O’Neal begynte med boksing i skoledagene og opparbeidet en solid fysikk. Han arbeidet som stuntmann blant annet i Tales of the Vikings og arbeidet en periode som livvakt.[17]

O'Neal hadde et langvarig av og på-forhold til skuespilleren Farrah Fawcett frem til hennes død i juni 2009 (de var ikke gift).[22][17][23] Han er kjent for forhold til blant andre Joan Collins, Ursula Andress, Barbara Streisand,[17] og angivelig med Diana Ross[24] og Bianca Jagger.[25] Han var gift med skuespilleren Joanna Cook Moore fra 1963 til 1967, og med skuespilleren Leigh Taylor-Young fra 1967 til 1973; begge ekteskap endte i skilsmisse.[23][26] O`Neil hadde fire barn, Tatum O'Neal[27] og Griffin O'Neal sammen med Joanna Moore; Patrick O'Neal sammen med Leigh Taylor-Young, samt sønnen Redmond med Farrah Fawcett.[28][29][30] Han spilte mot datteren Tatum i Paper Moon (1973).[15] Tatum var da 9 år og fikk som den yngste noen gang Oscar for beste birolle.[17]

Han var kjent for et turbulent privatliv og for sitt temperament. Rundt 1970 sonet han 50 dager i fengsel for trusler og vold.[14][31][17][32] I 2007 ble han arrestert for å ha løsnet skudd mot sønnen Griffin; saken ble senere henlagt. Sønnen Griffin ble tiltalt for uaktsomt drap etter en hendelse med en hurtiggående båt der Francis Ford Coppolas sønn omkom; Griffin ble frikjent for drap og dømt for uaktsom håndtering av båt.[22] I 2008 ble han og sønnen Redmond arrestert for besittelse av narkotika.[15]

Hovedrollen i Barry Lyndon

I 1975 spilte Ryan O'Neal tittelrollen i Stanley Kubricks periodedrama Barry Lyndon, der handlingen foregår i Irland på 1700-tallet. Filmen er basert på en roman av William Thackeray. Kubrick valgte O'Neal til denne rollen fordi han mente han var bedre egnet enn for eksempel Al Pacino eller Jack Nicholson; Robert Redford, som i likhet med O'Neal har irske røtter, hadde også vært aktuell til hovedrollen. Det var Kubricks datter Vivian som hadde anbefalt sin far å la O'Neal få sjansen.[33][34][35][36] O'Neals skuespill blir beskrevet som minimalistisk og nesten uttrykksløst.[37] Den kjente filmkritikeren Roger Ebert (1942–2013) mente at Barry Lyndon var O'Neals beste prestasjon.[38]

Roller (utvalg)

  • 1969: The Big Bounce som «Jack Ryan»[15]
  • 1970: Love Story - «Oliver Barrett IV»[15]
  • 1971: Wild Rovers (western) som «Frank Post»[15]
  • 1972: What's Up, Doc? (komedie) som «Dr. Howard Bannister»[39]
  • 1973: The Thief Who Came to Dinner som «Webster»
  • 1973: Paper Moon (road movie) som «Moses Pray»[15]
  • 1975: Barry Lyndon som «Barry Lyndon»
  • 1976: Nickelodeon som «Leo Harrigan»
  • 1977: Kampene ved Arnheim (krigsfilm, originaltittel: A Bridge too far) som «James Gavin»[15]
  • 1978: The Driver som «The driver»[15]
  • 1978: Oliver's Story som «Oliver Barrett IV»
  • 1979: En midt i trynet som «Eddie 'Kid Natural' Scanlon»
  • 1981: En gjennomsiktig historie som «Bobby Fine»
  • 1982: Partners som «Sgt. Benson»
  • 1984: Smil når det gjelder som «Albert Brodsky»
  • 1985: Fever Pitch som «Steve Taggart»
  • 1987: Tøffe karer danser ikke som «Tim Madden»
  • 1989: Chances Are som «Philip Train»[15]
  • 1996: Faithful som «Jack Connor»
  • 1997: An Alan Smithee Film: Burn Hollywood Burn som «James Edmunds»
  • 1998: Zero Effect (komedie/mysterie) som «Gregory Stark»[15]
  • 2002: People I Know.[17]
  • 2003: Malibu's Most Wanted som «Bill Gluckman»

Bildegalleri

Referanser

Eksterne lenker

Wikiwand in your browser!

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.

Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.