Røntgenstråling
elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,01 og 10 nm / From Wikipedia, the free encyclopedia
Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med typiske bølgelengder mellom 10 nm og 0,01 nm som er kortere enn for ultrafiolett lys. Det tilsvarer stråling av fotoner med energier mellom 0.1 keV og 100 keV. Mens røntgenstråling vanligvis blir skapt av elektroner, fremkommer den enda mer energetiske gammastråling oftest ved kjernereaksjoner og tilsvarer energier av størrelsesorden MeV. Begge er ioniserende stråling og kan være helsemessig skadelig.
Strålingen ble oppdaget 8. november 1895 av den tyske fysiker Wilhelm Conrad Röntgen ved Universitetet i Würzburg. Han ga den navnet X-Strahlen da den var av ukjent natur og han ikke ville ha sitt eget navn knyttet til den. Denne betegnelsen blir i noen land fremdeles brukt som på engelsk hvor den omtales som «X-rays». Røntgen ville ikke ta noen patenter på sin oppdagelse da han ville at den skulle komme hele menneskeheten til gode. Han mottok i 1901 den første Nobelprisen i fysikk, men døde likevel som en fattig mann etter børskrakket i 1923.
Oppdagelsen av røntgenstråling ble etter kort tid tatt i bruk til medisinsk diagnostikk, men representerte også et gjennombrudd for moderne naturvitenskap. Dette fulgte etter Max Laues oppdagelse av røntgendiffraksjon i 1912 som ved bruk av Braggs lov la grunnlaget for moderne strukturbestemmelse av alle mulige materialer. Omtrent samtidig ble røntgenstråling benyttet av Charles Barkla, Henry Moseley og andre til å utforske atomenes indre. I moderne tid er det blitt mulig å registrere slik stråling også fra verdensrommet. Dette utgjør nå et eget fagfelt røntgenastronomi som er viktig innen moderne astrofysikk.