Saparmyrat Nyýazow
turkmensk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Saparmyrat Atajevitsj Nyýazow (1940–2006), også kjent som Türkmenbaşy («Lederen for turkmenerne») var en turmensk politiker som styrte Turkmenistan fra 1985 til sin død i 2006. Han var førstesekretær i det turkmenske kommunistpartiet fra 1985 til 1991 og støttet kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991. Han fortsatte å styre landet i 15 år etter at Turkmenistan ble uavhengig.
Saparmyrat Nyýazow | |||
---|---|---|---|
Født | 19. feb. 1940[1][2][3][4] Gypjak (Den turkmenske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)[5][6][7] | ||
Død | 21. des. 2006[1][2][3][4] (66 år) Asjkhabad[8] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, selvbiograf | ||
Embete | |||
Utdannet ved | St. Petersburgs statlige polytekniske universitet Høyskolen under SUKPs sentralkomite | ||
Ektefelle | Muza Niýazowa | ||
Far | Atamyrat Nijazov | ||
Mor | Gurbansoltan Eje | ||
Barn | Myrat Nyýazow | ||
Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti Turkmenistans demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Turkmenistan[9][10][11] | ||
Gravlagt | Türkmenbaşy Ruhy Mosque | ||
Medlem av | Politbyrået i Sovjetunionen (1990–1991) | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Helt av Turkmenistan
Nøytralitetens orden Galkynyş-ordenen Orden for stor kjærlighet til det uavhengige Turkmenistan Ordenen folkenes vennskap «Arbeidets helt«-medaljen Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Sankt Mesrop Mashtots-ordenen 1. klasse av Jaroslav den vises orden 1. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden Potsjotnaja gramota Prezidiuma Verkhovnogo Soveta Turkmenskoj SSR (1971) | ||
Turkmenske medier refererte til ham ved å bruke tittelen Hans exellense Saparmurat Türkmenbaşy, president i Turkmenistan og formann for det turkmenske ministerkabinett.[12] Hans selverklærte tittel Türkmenbaşy refererte til hans posisjon som grunnlegger og president for Den humanitære foreningen for verdens turkmenere[lower-alpha 1][13] I 1999 utropte nasjonalforsamlingen i Turkmenistan Nyýazow til Turkmenistans president på livstid.
I sin funksjonstid var han en av verdens mest totalitære, despotiske og undertrykkende diktatorer.[14][15]
Han fremmet en kultur for personlighetsdyrking og fremsto med eksentrisk oppførsel, eksempelvis ved, i 2002, å endre navnene på måneder og ukedager slik at de refererte til hans egen selvbiografiske bok Ruhnama («Sjelens bok»).[16] Han gjorde det obligatorisk å lese boken på skoler, universiteter og i statlige institusjoner. Nyansatte i det offentlige ble testet om boken i jobbintervjuer og den var også del av pensum i kjøreopplæringen i Turkmenistan. I 2005 beordret han stenging av alle bibliotek og sykehus utenfor hovedstaden Asjkhabad - i et land hvor mer enn halvparten av befolkningen levde på landsbygda[17] og slo fast at «hvis folk var syke kunne de komme til Asjkhabad».[18]