Selim I
From Wikipedia, the free encyclopedia
Selim I (født 10. oktober 1456 i Amasya, død 22. september 1520 i Çorlu) var sultan i Det osmanske rike fra 1512 til 1520. Selim I kom til tronen ved å likvidere sine brødre og nevøer, lik hans bestefar Mehmed II.
Selim I | |||
---|---|---|---|
Født | 10. okt. 1470 Amasya (Amasya, Det osmanske rike) | ||
Død | 22. sep. 1520 (49 år) Çorlu (Det osmanske rike) | ||
Beskjeftigelse | Lyriker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Ayşe Hatun Ayşe Hafsa Sultan | ||
Far | Bayezid II | ||
Mor | Gülbahar Sultan | ||
Søsken | Şehzade Korkut Şehzade Ahmet Ayşe Sultan | ||
Barn | 7 oppføringer
| ||
Gravlagt | Yavuz Selim Mosque | ||
Signatur | |||
Selim førte under sin regjering et stort erobringsfelttog i Midtøsten, og utvidet enormt sitt rikes omfang.
I Persia beseiret han shah Ismail I i slaget ved Chaldiran den 23. august 1514 og erobert Armenia, vestre del av Aserbajdsjan, Kurdistan og Mesopotamia. Han vendte seg deretter mot mamlukkene i Egypt og slo dem i Syria i 1516 og inntok så Syria, Palestina og Egypt. Etter slaget ved Heliopolis marsjerte Selim 1517 inn i Kairo.
Ved anlegget av et arsenal i Konstantinopel grunnla han det osmanske riket sjømakt og som beskytter av de hellige byer Mekka og Medina tok han seg tittelen kalif.