From Wikipedia, the free encyclopedia
Sikorski–Majski-avtalen var en traktat mellom Sovjetunionen og Polen, undertegnet i London den 30. juli 1941.[1][2][3] Dens navn er fra dens to mest fremtredende undertegnere: Den polske statsminister Władysław Sikorski og den sovjetiske ambassadør til Storbritannia, Ivan Majski.
Etter å ha inngått Molotov–Ribbentrop-pakten i 1939[4] deltok Sovjetunionen i angrepet på Polen[5][6] og den påfølgende oppstykking av landet. De sovjetiske myndigheter erklærte at Polen ikke lenger eksisterte, og at alle tidligere polske borgere i de områder som var blitt annektert av Sovjetunionen var å betrakte som sovjetborgere. Dette ble fulgt av arrestasjoner og fengslinger av om lag to millioner polske borgere (blant dem en kvart million krigsfanger og 1,5 millioner deporterte[1]) av NKVD og andre sovjetiske autorititeter.
Da Sovjetunionens internasjonale situasjon ble endret ved den sovjetisk-tyske krig i 1941, begynte Stalin å søke støtte fra andre land wom stod Tyskland imot. Etter sterke oppmuntringer fra den britiske Foreign Office-diplomat Anthony Eden, åpnet Sikorski den 5. juli 1941[2][3] forhandlinger med den sovjetiske ambassadør til London, Ivan Majski, for å gjenopprette diplomatiske relasjoner mellom Polen og Sovjetunionen. Sikorski var arkitekten blag den overenskomst som ble inngått mellom de to regjeringer, undertegnet 30. juli 1941. Det ble videre undertegnet en militæralianse i Moskva 14. august 1941.[7][8] Senere samme år dro Sikorski til Moskva i diplomatisk øyemed[9] (sammen med den blivende polske ambassadør til Moskva Stanisław Kot, og sjef for den polske militærmisjon i Sovjetunionen, general Zygmunt Bohusz-Szyszko).
Stalin gikk med på å erklære alle tidligere pakter han hadde med Nazityskland for annullerte; med dette ugyldigerklærte han avtalen som i september 1939 som delte Polen i en tysk og en sovjetisk del. Han løslot titusener av polske krigsfanger fra sovjetiske fangeleirer.[10] I pakt med en særlig avtale mellom den polske eksilregjering og Stalin, gav sovjeterne amnesti til mange polske borgere den 12. august 1941,[11][12] og fra disse frigittes rekker oppstod snart en 40.000 menn sterk hærstyrke (Anders-hæren, senere kjent som Det polske II korps) under general Władysław Anders.
De to avtaler utløste at flere av eksilsregjeingens ministre trakk seg tilbake - de anklaget Sikorski for ikke å ha forsvart polske interesser energisk nok - Sovjetunionen hadde jo annektert meget store deler av fedrelandet. De mente også at det var uakseptabelt å stille polske militære under sovjetisk kommando i lys av at sovjeterne i september 1939 hadde galt polakkene i ryggen i deres tyngste skjebnestund;likeså at NKVA hadde etablert et terrorvelde i Øst-Polen. Men Sikorski fikk sin vilje. For ham var det maktpåliggende at hundretusenere av landsmenn skulle kunne komme fri fra sovjetisk fangenskap. Spørsmålene nyttet til grenser og status håpet han å kunne regulere senere.[13]
Den lenge uavklarte skjebne til tusener av polske offiserer som i 1939 havnet i sovjetisk fangenskap skulle vedvarende belaste forholdet mellom polakkene og Sovjetunionen - da det to år etter ble klart at de var blitt drept, ble skepsisen til en dyp krise.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.