Silla–Tang-krigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Silla-Tang-krigen (tradisjonell kinesisk: 羅唐戰爭; forenklet kinesisk: 罗唐战争; hanyu pinyin: Luó-Táng Zhànzhēng; hanja: 羅唐戰爭; hangeul: 나당전쟁; revidert romanisering av koreansk: Na-Dang Jeonjaeng) fant sted mellom 670 og 675 mellom det koreanske kongedømmet Silla og det kinesiske Tang-dynastiet, etter at Táng som Sillas allierte hadde hjulpet riket med å beseie de to andre av Koreas tre kongedømmer, Baekje og Goguryeo, i Goguryeo–Tang-krigen. Silla-Tang-krigen var ikke en formell krig, men heller en serie militære sammenstøt mellom de to tidligere allierte landene, som hver ønsket å beholde kontrollen over områdene som hadde blitt erobret fra de andre koreanske rikene.
羅唐戰爭 Luó-Táng Zhànzhēng Na-Dang Jeonjaeng | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Tang-dynastiet | Silla Bodeoggug | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Keiser Gaozong av Tang Xue Rengui Gao Kan Buyeo Yung Li Jinxing Liu Rengui | Munmu av Silla Kim Yu-sin Geom Mojam Anesung Gim Wonsul Go Yeonmu | ||||||
Styrker | |||||||
~200.000 (675) | ~30.000 (675) |
Sillas seier i konflikten med Táng og rikets fortsatte uavhengighet regnes ofte som et viktig vendepunkt i Koreas historie.