Sabbat (jødisk)
jødisk hviledag / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sabbat er en betegnelse på en ukentlig hviledag som en høyere makt har pålagt menneskene å overholde. Både jødedommen og noen kristne trossamfunn, som Syvendedagsadventistene og Den norske unitarkirke, bruker begrepet sabbat og holder hviledag på lørdager.
Sabbaten er jødedommens viktigste rituale, og det eneste ritualet som er nevnt i de ti bud. Det er en hviledag og en dag for spirituell berikelse. Sabbaten strekker seg fra solnedgang fredag kveld til solnedgang lørdag kveld. Husmoren velsigner og tenner sabbatslysene. Husfaren velsigner vinen og skjærer sabbatsbrødet. Måltidsfellesskapet er hellig for en jødisk familie. Husmoren har avgjørende betydning for å ivareta og videreføre jødiske skikker. Sabbaten begynner derfor ved solnedgang fredag kveld og varer frem til tzeit hakochavim (stjernenes frembrudd) lørdag kveld. Sabbaten avsluttes når tre små stjerner kan ses på himmelen, satt likt med tidspunktet når solen er 8° under horisonten, rundt én time etter solnedgang.[1]