Í Skálafirði
bygd på Færøyene / From Wikipedia, the free encyclopedia
Í Skálafirði eller Skálabotnur[2][3] er en bygd innerst i Færøyenes lengste fjord, Skálafjørður på Eysturoy. Bygda ligger på en liten slette ved en elveos. Det meste av bygda ligger i Runavíkar kommuna.
Í Skálafirði | |||
---|---|---|---|
Land | Danmark | ||
Autonomt område | Færøyene | ||
Landsdel | Eysturoy | ||
Kommune | Runavík | ||
Tidssone | WET (UTC+0) | ||
Befolkning | 140[1] (2020) | ||
Í Skálafirði 62°12′N 6°51′V | |||
Bygda opptrer første gang i skriftlige kilder i 1630,[4] men arkeologiske funn viser at stedet har vært bebygd tidligere.[5] Den lille delen av bygda som ligger nord for Fjarðará, var opprinnelig en utflytterbygd på utmarken til Syðrugøta og ligger derfor i Eysturkommuna.
Den karismatiske frimenigheten Keldan har hatt et forsamlingshus i bygda siden 1987, og de nåværende lokalene ble innviet i 2004. Menigheten driver også sin egen friskole i lokalene.[6]
Med innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble bygda en del av Eysturoyar prestagjalds kommuna. I 1896 ble sognet Sjógv utskilt som egen kommune.[7] Etter at Skáli ble utskilt fra Sjógv som eget sogn i 1940,[8] ble Skáli egen kommune i 1952.[7] Skáli ble innlemmet i Runavíkar kommuna i 2009.