![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Visek%25C3%25A6lling.png/640px-Visek%25C3%25A6lling.png&w=640&q=50)
Skillingstrykk
From Wikipedia, the free encyclopedia
Skillingstrykk var små trykksaker, som oftest bare et sammenbrettet papirark, som kunne inneholde nyheter, humoristiske, sensasjonelle eller pedagogiske prosatekster, men som i de aller fleste tilfellene var på viseform, såkalte skillingsviser. På engelsk blir skillingstrykket kalt broadside eller broadsheet og skillingsvise broadside ballad. På tysk snakker man om Flugblätter og Bänkelsang.
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/c8/Visek%C3%A6lling.png/640px-Visek%C3%A6lling.png)
![Thumb image](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/ab/Tragical_Ballad_18th_century.png/640px-Tragical_Ballad_18th_century.png)
Skillingstrykkene dukket opp allerede med de første boktrykkerne. De første trykksakene som ble fremstilt i Norge i 1643 var to visetrykk og en almanakk (Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644). På 1600-tallet var trykkene ofte vakre prakttrykk som vendte seg mot en pengesterk overklasse, men ettersom lesekunsten ble utbredt, ble skillingstrykkene et billig tilbud for vanlige folk. Samtidig begynte de kulturelt interesserte å se ned på disse «vulgære» småtrykkene. På 1800-tallet ble de kalt «skillingstrykk», «gateviser» eller «kjøkkenpikeviser». Skillingstrykket var vårt første massemedium og lenge var det også det eneste virkelige massemedium. Også fattigfolk kunne ha råd til å kjøpe slike trykk.