Slaget på Re
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget på Re ved Ramnes i Vestfold i januar 1177 markerer et viktig punkt i borgerkrigstiden i Norge. Slaget endte med at birkebeinerne ble slått av styrkene til Magnus Erlingsson. Tronpretendenten Øystein Møyla, som hadde utfordret Erlingssons kongsmakt i Norge, ble drept. Tapet av lederen for birkebeinerne åpnet veien for at Sverre Sigurdson kunne ta over krigerflokken og derved bli den neste utfordreren til tronen.[1]
- For artikkelen om slaget samme sted i 1163, se slaget på Re 1163
Kjappe fakta Konflikt: Borgerkrigstiden ...
Slaget på Re | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Borgerkrigstiden | |||||||
«Slaget paa Re», tegning av Erik Werenskiold til Magnus Erlingssons saga i 1899-utgaven av Heimskringla | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Magnus Erlingssons kongedømme | Øystein Møyla som tronpretendent for birkebeinerne | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Orm Kongebror på vegne av kong Magnus Erlingsson | Øystein Møyla | ||||||
Styrker | |||||||
1500 eller 1800 mann | 2000 eller 2400 mann | ||||||
Tap | |||||||
Relativt få, antall ukjent | 400 døde |
Lukk
Det sto også et slag på Re i 1163, der opprørshæren under Sigurd Markusfostre ble slått.