Slaget ved Fitjar på Stord
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Fitjar på Stord var det siste slaget i en krig mellom Eirikssønnene som etterfulgte faren Eirik Blodøks og deres onkel Håkon Adalsteinsfostre, også kalt Håkon den gode, om makten over Norge. Det var dessuten en kamp mellom Norge og Danmark om herredømmet over Viken (Oslofjordsområdet).
Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder.
Kjappe fakta Konflikt: Avsettelseskrig mot Håkon Adalsteinsfostre ...
Slaget på Fitjar | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Avsettelseskrig mot Håkon Adalsteinsfostre | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Eirikssønnene med dansk støtte | Håkon Adalsteinsfostre | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Harald Eiriksson som eldste av sønnene | Håkon den gode | ||||||
Styrker | |||||||
Sagt å være «seks mann mot en», består for det meste av dansker. Ukjent | Består av kongens hird samt en kontingent av håløyger og holmryger fra nordover med bønder på Stord og omkring. Ukjent. | ||||||
Tap | |||||||
Ukjent | Ukjent |
Lukk