Slaget ved Svolder
sjøslag på slutten av 990-tallet / From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Svolder (norrønt Svǫlðr) var et sjøslag som ble utkjempet vest i Østersjøen i september 999 eller 1000. Kong Olav Tryggvason av Norge seilte hjem etter en ekspedisjon til Vendland (Pommern). Han ble overfalt av en allianse mellom Svein Tjugeskjegg, konge av Danmark, Olof Skötkonung, konge av Sverige, og Eirik Håkonsson, ladejarl fra Trøndelag. Kong Olav hadde kun 11 skip i slaget mot en overvekt av bortimot 70. Hans skip ble ryddet ett etter ett, og det siste var det berømte «Ormen Lange» som Eirik jarl erobret da Olav i desperasjon kastet seg selv på sjøen. Etter slaget ble Norge delt mellom seierherrene, og samlet igjen ved at det ble styrt av ladejarlene som len gitt tilbake av hhv. danekongen Svein Tjugeskjegg og Olof Skötkonung av Svearike; Danekongen beholdt den direkte kontrollen i Viken, det vil si områdene rundt Oslofjorden, Sverige ved Svein Ladejarl fikk Møre, Ranrike og norske besittelser øst for Trøndelag, mens Eirik jarl styrte Vestlandet, Trøndelag og Hålogaland mer eller mindre selvstendig.
Slaget ved Svolder | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Slaget ved Svolder i 999 eller 1000, maleri av Otto Sinding | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Norge | Danmark Sverige | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Olav Tryggvason | Olaf Eiriksson Eirik Håkonsson Svein Tjugeskjegg | ||||||
Styrker | |||||||
11 skip | 70+ skip | ||||||
Tap | |||||||
11 skip | Ukjent |