Spinn
From Wikipedia, the free encyclopedia
Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse. Det måles i enheter av den reduserte Planck-konstanten ħ og er angitt ved et kvantetall som vanligvis betegnes med bokstaven s. Typisk eksempel er elektronet som har s = 1/2 og fotonet med s = 1. De fleste atomkjerner har heltallig s = 0, 1, 2, ... eller halvtallig s = 1/2, 3/2, ... spinn og inneholder protoner og nøytroner. De har begge s = 1/2 og er igjen sammensatte partikler bestående av kvarker med spinn s = 1/2.
Partikler med heltallig spinn er bosoner som oppfyller Bose-Einstein statistikk. Dette er i motsetning til partikler med halvtallig spinn om er fermioner og må adlyde Pauli-prinsippet.
En partikkel med spinn har et magnetisk moment. Hvis dens spinn er gitt ved vektoren S, er dette
når den har elektrisk ladning e og masse m. Her omtales størrelsen g som partiklens «g-faktor». For elementærpartikler som elektroner og kvarker er denne tilnærmet lik med g = 2, mens protonet har en ganske annen verdi. Nøytronet har null elektrisk ladning, men har likevel et magnetisk moment. Det kan skrives på samme vis og skyldes kvarkene som det inneholder.