Språknormering

From Wikipedia, the free encyclopedia

Språknormering er en bevisst prosess hvor man søker å påvirke eller styre et språks utvikling når det gjelder nyord, struktur eller bruk. I praksis betyr dette oftest at man definerer målsetninger for språkutviklingen og lager strategier for å styre språket mot disse.

Begrunnelsen for å drive språknormering kan være lingvistisk idet man søker å bevare og utvikle språket og dets egenart i seg selv, eller språk-/nasjonalpolitisk idet man søker å styrke et folks eller en nasjons språklige og kulturelle identitet. Svært ofte vil normeringsarbeid i praksis være begrunnet i en kombinasjon av de to.