Stóra Dímun
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stóra Dímun (IPA: [ˈstɔuɹa ˈdʊimʊn], foreldet dansk skrivemåte: Store Dimon) er en av øyene som utgjør Færøyene. Stóra Dímun er meget utilgjengelig med steile klippekyster på alle kanter. Øyas eneste bebyggelse, Dímunargarður, hadde 10 beboere den 1. januar 2015.[3] Gården ligger på en høyslette, i le av de høyere, nordlige partiene av øya.
Stóra Dímun | |||
---|---|---|---|
Geografi | |||
Plassering | Sør blant Færøyene i det nordlige Atlanterhavet. | ||
Øygruppe | Færøyene | ||
Antall øyer | Foruten selve Stóra Dímun er det 8 holmer og skjær.[1] | ||
Areal | 2,62 km²[1] | ||
Høyeste punkt | Høgoyggj (396 moh.[2]) | ||
Administrasjon | |||
Land | Færøyene | ||
Kommune | Skúvoy | ||
Demografi | |||
Befolkning | 10 (2015[3]) | ||
Befolkningstetthet | 3,82 innb./km² | ||
Posisjon | |||
Stóra Dímun 61°41′37″N 6°45′20″V | |||
Stóra Dímun har vært bebodd siden landnåmet og er nevnt i Færøyingesaga. Øya har godt jordsmonn og rike sjøfuglkolonier, som ved siden av saue- og storfehold danner næringsgrunnlaget for gården. Øyfolket holder også ender, gjess og hester, og de garver egne skinnvarer.[4] Øya hører historisk og kulturelt sammen med den alltid ubebodde Lítla Dímun i sør. Administrativt og kirkelig hører Stóra Dímun til kommunen og sognet Skúvoy, mens Lítla Dímun hører til Hvalba på Suðuroy.
Stóra Dímun har vært forbundet med omverdenen med en helårs helikopterrute siden 1980-årene. Øya er innimellom isolert på grunn av uvær. Ankomst med båt er bare mulig i rolig vær, og ilandstigning er risikabelt. Før helikoptertrafikken var øya for det meste isolert gjennom vinterhalvåret, og alle forsyninger måtte heises opp fra sjøen.