Storbritannias flagg
From Wikipedia, the free encyclopedia
Storbritannias flagg består av dets kongelige banner kjent som unionsflagget, eller populært som «Union Jack».[1] Storbritannias formelle navn er Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Det nåværende utformingen av unionsflagget dateres tilbake til unionen med Irland og Storbritannia i 1801. Det består av det røde korset til sankt Georg (skytshelgen for England), kantet i hvitt, lagt under dette er korset til sankt Patrick (skytshelgen for Irland), som igjen er lagt oppå korset (Saltire) til sankt Andreas (skytshelgen for Skottland). Wales er derimot ikke representert i unionsflagget av Wales' skytshelgen sankt David ettersom på den tid da flagget ble formgitt var Wales en del kongeriket England.
Flaggets korrekte proporsjoner er, for bruk på land eller som krigsflagg, 3:5; for bruk til sjøs er de foreskrevne proporsjonene 1:2.
Det brukes også av flere land i Samveldet, dels som offisielt eller halvoffisielt flagg, eller som element i et annet flagg, og som del av britiske handels-, krigs- og orlogsflagg.