Straffesak
From Wikipedia, the free encyclopedia
En straffesak er en rettssak mot én eller flere personer (også juridiske personer) tiltalt for å ha begått én eller flere straffbare handlinger. Straffesaker reguleres vanligvis av nasjonale straffeprosessregler. I norsk rett er straffesaker regulert av den norske straffeprosessens regler, hovedsakelig hentet fra straffeprosessloven som gir regler om straffesakens gang, siktedes og fornærmedes rettigheter, politiets adgang til bruk av tvangsmidler o.l.
Partene i en straffesak er påtalemyndighetene og siktede. De fornærmede har også visse partsrettigheter. Påtalemyndigheten fungerer som anklager (aktor) for domstolene, og siktede forsvares av en forsvarsadvokat. Påtalemyndigheten er som anklager objektiv, og skal finne frem til alle omstendigheter, enten de taler i siktedes favør eller disfavør.
For at en sak skal være ansett som en straffesak må saken gjelde straff og dermed overtredelse av et straffebud i strafferetten. De aller fleste straffbare handlinger er beskrevet i straffeloven av 1902, men vi har også en rekke straffbare handlinger som er beskrevet i spesiallover for ulike livsområder. Mest praktisk er nok vegtrafikkloven, som blant annet gjør kjøring i påvirket tilstand straffbart.