Strukturalisme
From Wikipedia, the free encyclopedia
Strukturalisme er en hovedsakelig litterær analyseform som skal forklare individuell handling ved hjelp av bakenforliggende strukturelle forhold som ikke nødvendigvis kan analyseres empirisk, kun antas teoretisk.
Strukturalistiske analyser tar utgangspunkt i sosiale forhold, hendelsesforløp eller myter, for å forklare hvordan latente konfliktlinjer kan bli manifeste. Koblingen mellom bakenforliggende strukturer og observerbare fenomener foretas ved å anta at mennesker tenker i binære opposisjoner, eller i polariteter mellom ulike interesser som står i opposisjon til hverandre, for eksempel langs en høyre–venstre-akse i politikken.
Tankegangen kan tilbakeføres til Platon og Aristoteles, men moderne strukturalisme forbindes med Claude Lévi-Strauss' epistemologiske modeller, Talcott Parsons' systemteorier og Karl Marx' politisk-normative teori om utbytting.