Svensk
nordisk språk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Svensk (svenska hjelp•info) er et østnordisk språk som snakkes først og fremst i Sverige, på Åland og i deler av Finland av rundt 10 000 000 mennesker. Det er i nær slekt med dansk og norsk, og brukere av de tre språkene har som regel små vanskeligheter med å forstå hverandre.[5][6] Svensk skiller seg ut blant annet med sin prosodi, som kan variere markant mellom ulike dialektområder. I dette inngår både aspekter som trykk og i visse fall tone. Språket har et relativt stort antall vokaler, som har både korte og lange varianter, og danner til sammen 18 vokalfonemer. Et unikt aspekt av svensk er også den såkalte sje-lyden (den første lyden i ordet «skjuta»), som finnes i mange ulike dialektale varianter. Selv om lignende lyder, med tydelig labialiserende uttale, finnes i mange språk, er svensk muligens det eneste språket i verden som benytter lyden som et fonem. Også den svenske uttalen av den skrevne vokalen u (både som lang [ʉ] og kort [ɵ]) er globalt sett uvanlig, selv om uttalen i ulike svenske dialekter varierer.
- «Svensk» kan også referere til Sverige.
| Svensk | |||
|---|---|---|---|
| svenska | |||
 | |||
 | |||
| Brukt i | Sverige,[1] Finland,[2] Åland[3] | ||
| Antall brukere | 9 197 090[4] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Østskandinavisk Svensk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Sverige Finland (med finsk) Åland (enspråklig) EU | ||
| Normert av | Språkrådet i Sverige Svenska språkbyrån i Finland | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | sv | ||
| ISO 639-2 | swe | ||
| ISO 639-3 | swe | ||
| Glottolog | swed1254 | ||
 Wikipedia på svensk Svensk på Wiktionary | |||
Rikssvensk er den vanlige benevnelsen på standardspråket som brukes i medier, presse og kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder, og er basert på dialektene rundt Stockholm og Mälardalen. Selv om distinkte regionale varianter basert på lokale dialekter brukes, er både det talte og skrevne riksspråket standardisert og enhetlig i hele landet. Noen av de mer tradisjonelle bygdedialektene skiller seg markant fra rikssvensken i grammatikk, ordforråd og også fonologi, og noen kan være vanskelige for utenforstående å forstå. Disse dialektene kalles av språkforskere bygdemål, sockenmål eller bondska, og tales av relativt få mennesker i små bygder, ofte med lav sosial mobilitet. Selv om mange av disse dialektene ikke risikerer å dø ut innen nær framtid, har dialektenes utbredning minska i løpet av 1900-tallet, til tross for at de er vel kartlagt og ofte oppmuntres av lokale myndigheter i Sverige.
Oops something went wrong: