Tết-offensiven
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tet-offensiven var en større offensiv under Vietnamkrigen som besto av en serie trefninger. I en stor fellesoperasjon utførte den nordvietnamesiske hær og FNL offensiven, med start på natten mellom 30. og 31. januar 1968, som det året var Tết Nguyên Đán, det vietnamesiske nyttår. Offensiven gikk i forskjellige faser, den første fram til begynnelsen av mars, den andre åpnet 5. mai varte fram denne måneden, mens den siste begynte 17. august og varte fram til 23. september samme år.
Tet-offensiven | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Vietnamkrigen | |||||||
Befolkningssentra i sør ble angrepet under offensiven | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Sør-Vietnam USA Sør-Korea Australia New Zealand | FNL Nord-Vietnam | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
William Westmoreland Cao Văn Viên | Võ Nguyên Giáp Hoàng Văn Thái | ||||||
Styrker | |||||||
Rundt 1 000 000 | Varierende mellom 323 000-595 000 | ||||||
Tap | |||||||
Mer enn 3 000 døde mer enn 10 000 sårede Rundt 3 300 døde mer enn 12 000 sårede[2] Sivile: 14 000 drept 24 000 skadet | Mellom 85-100 000 drept Ukjent antall såret[3] |
Hendelser under Tết-offensiven |
---|
Slaget ved Khe Sanh • Kampene om Quang Tri • Slaget om Huế • Huế-massakren • Slaget om Saigon • Slaget om Lang Vei • Slaget om Kham Duc • Slaget om Coral–Balmoral |
Offensiven medførte militær aktivitet i de fleste større byer i Sør-Vietnam og angrep mot den amerikanske basen utenfor byen Khe Sanh. Slaget ved Khe Sanh regnes normalt som separat for Tet-offensiven, men skjedde omtrent samtidig. Selv om det ikke var planlagt som en del av offensiven må det sees som et ledd i en helhetlig strategi. For å overraske den sørvietnamesiske hæren og de amerikanske styrkene foreslo kommunistene allerede den 19. oktober 1967 en 7 dagers våpenhvile i forbindelse med feiringen av nyttår, fra 27. januar til 3. februar 1968[4].
Mange av kommunistenes angrep var dårlig koordinerte, noen av dem bar preg av selvmordsangrep, som for eksempel angrepet på den amerikanske ambassaden i Saigon[5]. Det sørvietnamesiske og amerikanske svaret på offensiven var ujevnt, mye på grunn av svikt i tolkningen og koordineringen av etterretningsmaterialet som var samlet inn[6]. Man mente at Khe Sanh ville være det viktigste målet i denne perioden, og i Operasjon Niagara ble tusenvis av sensorer spredd i jungelen rundt basen for å øke sikkerheten. Amerikansk etterretning kom frem til at det var minst 15 000 medlemmer av Den nordvietnamesiske hæren i området.