Teater

utspilling av utøvende og fin kunst / From Wikipedia, the free encyclopedia

Teater, (fra fransk théâtre via gresk theatron, θέατρον, «skueplass» eller theasthai, θεάομαι, «se (på)»)[1] eller drama eller skuespill, er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum. Et teaterstykke kan bestå av monolog (enetale) eller dialog (samtale). Et mangfold av dramatiske virkemidler kan bidra til en teaterforestilling, blant annet stemmebruk, gestikulering, sang, musikk og dans, men ikke nødvendigvis samtidig. Teater kan samvirke med et antall andre visuelle elementer, slikt som scenografi, lyssetting, scenekulisser, kostymer, sminke, lyd, spesialeffekter og rekvisita for å fremme dramaturgien. Hva som framstilles er som regel innøvd og fastlagt ved hjelp av et ferdig skrevet teatermanuskript, men skuespillere kan også improvisere en forestilling uten fastlagt manus. De bruker da sin erfaring og dyktighet som skuespillere.

Den storslagne salongen til Svenska teatern i Stockholm, tegnet ved innvielseforestillingen i 1875.
Berliner Kinderoper: «Zirkus Liliput»

Selve bygningen eller scenen hvor framføringen av teater skjer eller hvor det holdes en forestilling, kalles også for et teater eller et teaterhus. «Å gå i teateret» henviser til stedet hvor en teaterforstilling blir holdt. Teaterstykket spilles vanligvis på en scene som er en avgrenset plass eller område godt synlig for publikum. Fram til 1500-tallet var en arenalignende scene det vanligste, men senere ble titteskapteateret mest vanlig. I moderne tid kan scenen utformes på ulikt vis og samtidig integrere publikum. Framføring av teater forsøker tradisjonelt å skape en illusjon eller følelse av virkelighet for publikum, selv om man er medvitende at det er på liksom eller et kun spill. Publikum gjør bevisst unntak fra virkelighetsoppfatningen og aksepterer at eksempelvis at skuespillerne snakker høyere enn normalt, at de er sminket, og at sceneriet gjør raske endringer i tid og rom. Det gjelder også den fjerde veggen, det vil si den veggen som mangler i teaterrommets virkelighet og som publikum kan se gjennom.

Moderne vestlig teater er i stor grad avledet og utviklet fra antikkens greske teater som dets tekniske terminologi er lånt fra, klassifisering i sjangrer, og mange av temaene, faste karakterer, og handlingsmønstre og intriger. Teaterforskeren Patrice Pavis definerer det teatralske, teaterspråket, sceneskriving, og teaterets særegenheter som felles uttrykk som skiller teateret fra andre former for utøvende kunst, litteratur og kunst generelt.[2]