Tokugawa-shōgunatet
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tokugawa-shōgunatet eller Edo-shōgunatet (japansk: 徳川/江戸 幕府; Tokugawa/Edo Bakufu, eller Edo-perioden) var det føydale regimet som styrte over Japan i Edo-perioden, da Tokugawa-klanen styrte som shoguner. Edo betegner her shōgunathovedstaden i landet, i dag kjent som Tōkyō, mens keiseren bodde i Kyōto. Tokugawa-shōgunatet var Japans tredje shōgunat, hvor shōgunen var landets virkelige hersker og keiseren bare hadde symbolsk makt.
'Tokugawa-shōgunatet' | |||
---|---|---|---|
徳川幕府 Tokugawa Bakufu | |||
Grunnlagt | 24. mars 1603 | ||
Opphørt | 9. november 1867 | ||
Oppkalt etter | Tokugawa-klanen, Edo | ||
Hovedstad | Kyoto (formelt) Edo (de facto) | ||
Areal | ~378 000 km² | ||
Styreform | Keiserdømme (formelt) Shogunat (de facto) | ||
Offisielle språk | Japansk; minoriteter som snakker ryukyuanske språk og ainu | ||
Religion | Hovedsakelig shintoisme og buddhisme | ||
Eksisterte | 1603–1868 | ||
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Perioder |
Tidlig tid Yayoi-perioden Konfun-perioden Asuka-perioden |
Edo-perioden dekker japansk historie fra 1603 til 1867. Perioden er oppkalt etter den hovedstad, Edo, i dag Tokyo, hvorfra Tokugawa-shogunatet hersket. Perioden dekker over et nesten komplett lukket Japan uten særlig kontakt med omverdenen. Kun kinesere og hollendere kunne anløpe Japan og kun med strengt kommersielle formål. Øvrige europeere som nådde Japans kyster ble henrettet. Grunnen til den japanske isolasjon var især at de herskende shoguner anså kristne misjonærer for en destabiliserende faktor. De første europeere var ankommet til Japan i 1543, og de katolske misjonærene hadde en vis oppbakning. Fra det i 1603 nyopprettede Tokugawa-shogunat forfulgte man imidlertid de kristne, og omkring 1650 var kristendommen nesten utryddet, og landet hadde avskåret seg fra omverdenen. Isolasjonen skulle komme til å vare 200 år. Først da den amerikanske marinekaptein Matthew C. Perry i juli 1853 dukket opp med fire skip i havnen i Edo og forlangte at Japan ble åpnet for handel, sluttet den. I de 200 år som var gått siden isolasjonen, hadde den vestlige verden blant annet fått satt gang i en industrialisering, og japanerne kunne ikke stille meget opp mot moderne våpen. Japan ble derfor åpnet uten kamp.
Åpningen var et slag mot Tokugawa-regimet, som stod foran sin undergang. I 1866 begynte den revolusjon som kalles Meiji-restaurasjonen, som brakte shogunatet til fall og (formelt) gjorde keiseren til makthaver.