Torbjørn Digernes
norsk fysiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Torbjørn Digernes (født 30. mars 1947 i Ørsta) er fysiker og var rektor for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fra 2005 til 2013, da Gunnar Bovim overtok.
Torbjørn Digernes | |||
---|---|---|---|
Født | 30. mars 1947 (77 år) Ørsta | ||
Beskjeftigelse | Fysiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi | ||
Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden | ||
Han er selv tidligere student fra det som den gang var Norges tekniske høyskole (NTH), og ble først uteksaminert som sivilingeniør fra linjen for teknisk fysikk i 1972. Han tok doktorgraden i 1982 ved Institutt for databehandling ved NTH, med metodikk for teknisk-økonomisk analyse av design og drift av fiskefartøy.[1]
Han arbeidet ved Undervisningsgruppen ved Regnesenteret ved Universitetet i Trondheim 1972–1974, ved Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt fra 1974 til 1986, og ved MARINTEK fra 1986 til 1990. I perioden 1990–1996 var han ansatt i European Space Agencys romstasjonsprogram ved European Space Technical Centre i Nederland.[1]
I 1984 ble han professor II og i 1998 professor i hovedstilling, i marin prosjektering. Han var dekan ved Fakultet for marin teknikk i 1999 til 2001, og da dette ble slått sammen med tre andre fakulteter til Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi fra 2002, ble han også valgt til dekan for dette fakultetet.[1]
Sentralt i hans forskning og undervisning har vært kvantitativ modellering, både med analytiske metoder og simuleringsmetoder.
Digernes tiltrådte som rektor for NTNU 1. august 2005.[1] Han ble etterfulgt av Gunnar Bovim som tiltrådte stillingen som rektor ved NTNU 1. august 2013.
Under skøytetinget 2013 ble han valgt inn som visepresident i Norges Skøyteforbund for en 2-årsperiode, og som han tok gjenvalg i for ny 2-årsperiode i juni 2015.[2] Digernes er valgt inn som representant fra Trondhjems Skøiteklubs kunstløpavdeling.[3]
Digernes ble i 2014 utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for forskning og utdanning.[4]