Trefoldighetskirken (Arendal)
kirke i Arendal / From Wikipedia, the free encyclopedia
Trefoldighetskirken, egentlig Hellige trefoldighets kirke, i Arendal er menighetskirke for Trefoldighet menighet i Trefoldighet sogn, Arendal prosti. Kirken er en basilikal korskirke i nygotikk med korte korsarmer. Den er den tredje kirken på samme lokalitet i Arendal, og alle har hatt samme navn.
Hellige Trefoldighets kirke | |||
---|---|---|---|
Område | Arendal | ||
Bispedømme | Agder og Telemark bispedømme | ||
Byggeår | 1888 | ||
Kirkegård | Arendal kirkegård | ||
Arkitektur | |||
Periode | Nygotikk | ||
Arkitekt | Christian Fürst | ||
Teknikk | Mur | ||
Byggemateriale | Tegl | ||
Mål | 54 x 92m | ||
Tårn | over våpenhuset. 87 meter høyt | ||
Kor | rett, avsluttet kor | ||
Skip | korskirke med kompakte tverrskip, treskipet med galleri | ||
Kirkerommet | |||
Prekestol | av tre, tegnet av Egon Schmüser | ||
Døpefont | av tre, tegnet av Egon Schmüser | ||
Alter | Altertavle: «Himmelfarten» August Eiebakke, 1898 | ||
Plasser | ca. 850 (opprinnelig 1 200) | ||
Diverse | Kirken har 6 gyldenlær brudestoler av klokkerprest Alv Kapstad Lysekrone fra den første kirken i våpenhuset Votivskipet «Varg» fra 1969 | ||
Beliggenhet | |||
Trefoldighetskirken 58°27′33″N 8°45′57″Ø | |||
Trefoldighetskirken (Arendal) på Commons |
Planene om bygging av dagens kirke ble vedtatt av Arendal bystyre i 1883. Grunnsteinen ble nedlagt 7. august 1885, 23. desember 1887 ble det foretatt en full test av belysningen fra 180 gassbluss, og 29. juni 1888 ble kirken vigslet av biskop Jacob Sverdrup Smitt.
Kirken ligger på Tyholmen i Arendal sentrum, i krysningen mellom Friergangen og Kirkegaten. Den er et markant byggverk med sitt kirketårn på over 88 meter, Norges nest høyeste, og kirkebasaren ut mot Friergangen. Kirken er også omtalt som «Skagerrak-katedralen».[1] Kirken ble plassert slik at tårnet er mot nord og alteret mot syd.
To år før kirken var ferdigbygget, i 1886, inntraff Arendalskrakket, som medførte flere konkurser og økonomiske vansker for Arendal. Dette hadde store konsekvenser for byggingen av kirken, da en ikke hadde økonomiske midler til å kjøpe inn inventar som kirkeorgel og altertavle, samt at man måtte velge rimeligere løsninger, blant annet i forhold til vinduer, kirkeklokker og urskiver. Planene om glassmalerier i vinduene ble skrinlagt, og det ble bestilt katedralglass i fargede mønstre i blyinnfatning istedenfor.
Opprinnelig hadde kirken 1 400 sitteplasser. I dag er antall plasser redusert til ca. 850 på grunn av gjeldende forskrifter om brannvern.
Kirken var den første i Norge som tok i bruk elektrisk oppvarming, allerede i 1894.[trenger referanse]