Uranus
den syvende planeten fra solen. / From Wikipedia, the free encyclopedia
Uranus (symbol: ) er den syvende planeten fra solen. Den er en gasskjempe, den tredje største planeten etter diameter og den fjerde største etter masse i solsystemet. Den er oppkalt etter den greske himmelguden Uranos (gammelgresk: Οὐρανός), som var faren til Kronos (Saturn) og bestefaren til Zevs (Jupiter). Planeten kan i blant ses med det blotte øye når nattehimmelen er spesielt stjerneklar. Den ble likevel ikke gjenkjent som en planet i oldtiden på grunn av dens utydelige og langsomme bane.[6] William Herschel kunngjorde oppdagelsen 13. mars 1781 og ekspanderte solsystemets kjente yttergrenser for første gang i nyere tid. Uranus var også den første planeten som ble oppdaget med et teleskop.
Uranus | |||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Uranus i 1986 Foto: Voyager 2 | |||||||||||||||
Oppdagelse | |||||||||||||||
Oppdaget av | William Herschel | ||||||||||||||
Oppdaget | 13. mars 1781 | ||||||||||||||
Baneparametre[1][lower-alpha 1] Epoke J2000 | |||||||||||||||
Aphel | 3 004 419 704 km (20,08 AE) | ||||||||||||||
Perihel | 2 748 938 461 km (18,38 AE) | ||||||||||||||
Store halvakse | 2 876 679 082 km 19,22941 AE | ||||||||||||||
Eksentrisitet | 0,044405586 | ||||||||||||||
Omløpstid | 30 799,095 jorddøgn 84,32 julianske år[lower-alpha 2] | ||||||||||||||
Synodisk periode | 369,66 døgn 1,0121 juliansk år[3] | ||||||||||||||
Gjennomsnittsfart | 6,81 km/s | ||||||||||||||
Inklinasjon | 0.772556° °[lower-alpha 3] | ||||||||||||||
Knutelengde | 73,989821° | ||||||||||||||
Perihelargument | 96,541318° | ||||||||||||||
Naturlige satellitter | 27 | ||||||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||||||
Radius ved ekvator | 25 559 ± 4 km[L 1][lower-alpha 4] | ||||||||||||||
Polradius | 24973 ± 20 km[L 1][lower-alpha 4] | ||||||||||||||
Omkrets | 159,354.1 km[5] | ||||||||||||||
Flattrykthet | 0,0229 ± 0,0008[lower-alpha 5] | ||||||||||||||
Overflatens areal | 8 115 600 000 km²[5][lower-alpha 4] | ||||||||||||||
Volum | 68 330 000 000 000 km³[3][lower-alpha 4] | ||||||||||||||
Masse | 86 810 000 000 000 000 000 000 000 kg ± 0 %[L 2] | ||||||||||||||
Middeltetthet | 1,27 g/cm³[3][lower-alpha 4] | ||||||||||||||
Gravitasjon ved ekvator | 8,69 m/s² 0,889 g[3][lower-alpha 4] | ||||||||||||||
Unnslipningshastighet | 21,3 km/s[3][lower-alpha 4] | ||||||||||||||
Siderisk rotasjonsperiode | 0,71833 døgn[lower-alpha 6] 17,2399 timer | ||||||||||||||
Rotasjonshastighet ved ekvator | 2,59 km/t 0,72 m/s | ||||||||||||||
Rektascensjon ved Nordpolen | 17 t 9 min 15 s 257,311°[L 1] | ||||||||||||||
Aksehelning | 97,77°[L 1] | ||||||||||||||
| |||||||||||||||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 5.9–5.32 | ||||||||||||||
Vinkeldiameter | 3.3–4.1″ | ||||||||||||||
Atmosfæriske egenskaper[L 3][L 4][L 5][lower-alpha 7] | |||||||||||||||
Skalahøyde | 27,7 km | ||||||||||||||
Sammensetning | (under 1,3 bar) 83 ± 3% hydrogen (H2) 15 ± 3 % helium 2,3 % metan 0.009 % hydrogendeuterid (HD)[L 6] Iser: ammoniakk vann ammoniumhydrosulfid (NH4SH) metan (CH4) |
Uranus har en lignende kjemisk sammensetning som Neptun, og begge plasseres ofte i kategorien «iskjemper». Mens atmosfærene til gasskjempene Jupiter og Saturn hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranusatmosfæren en større mengde isdannende stoffer som blant annet vann, ammoniakk og metan sammen med spormengder av hydrokarboner. Den er den kaldeste planetariske atmosfæren i solsystemet med temperaturer ned i −224 °C (49 K). Den er lagdelt oppbygd av skyer, hvor vann trolig danner de laveste skyene, mens metan danner de øvre skylagene. Under atmosfæren består trolig Uranus for det meste av is og bergarter.
Uranus har en magnetosfære, 13 kjente planetringer og 27 kjente måner. Rotasjonsaksen heller sidelengs, og ligger nesten i planet til dens omdreining rundt solen. Nord- og sørpolen ligger i det området hvor de fleste andre planeter har sine ekvatorer. Bilder fra romsonden Voyager 2 viste i 1986 en planet uten særpreg i synlig lys, uten skybåndene eller stormene som er knyttet til andre kjempeplaneter. Observatører og forskere på jorden har imidlertid sett tegn til årstidsvariasjoner og økte væraktiviteter når Uranus nærmer seg sitt jevndøgn. Vindhastighetene kan komme opp i 250 m/s (900 km/t).