«Vedtak» omdirigeres hit. For vedtak etter forvaltningsloven, se enkeltvedtak.
«Vedtekter» omdirigeres hit. For vedtekter i aksje- og allmennaksjeselskap, se vedtekter i aksjeselskap.
Vedtak er en bindende beslutning eller en rekke sammenhengende og formelle beslutninger av dertil kompetent organ.[1] Det er avgjørelse som blir tatt ved avstemning. Innenfor jus er vedtak en rettsavgjørelse som ikke er dom.[1]
Vedtak foretas for å fastlegge eller endre noens rettigheter i forhold til vedtaksorganets myndighetsområde. Større vedtakssamlinger som er ment å vare, og gjelder en bestemt gruppe kan kalles lover, statutter, vedtekter, regler, avhengig av sammenheng og organisasjon. Enkeltvedtak berører kun en eller en liten gruppe personers rettigheter eller plikter.
Ordene å vedta, vedtak og vedtekt henger språklig nært sammen og beskriver forskjellige sider av det samme begrepet. For eksempel kan man vedta en vedtekt og når man har vedtatt en vedtekt har man gjort et vedtak. Dette er en lite variert måte å skrive på og ofte velges andre ord som betyr det samme, for eksempel: Generalforsamlingen bestemte foreningens statutter. En domstol kan avgjøre en sak ved å fatte en beslutning. Det finnes mange ulike begreper som i sin vesentlighet har samme mening. Blant de begrep og ord som kan bety er vedtekt er: Anordning, anvisning, avgjørelse, avtale, beslutning, bestemmelse, dekret, desisjon, diktat, direktiv, edikt, fastsettelse, foranstaltning, forordning, forskrift, føresegn, instruks, klausul, kodisill, ordensregler, ordinans, ordning, påbud, regel, regelsett, regelverk, reglement, regulativ, resept, rettesnor, statutt, og videre [2] Ord som betyr vedtekt er kommentert og satt i sammenhengene de brukes nedenfor.