Velferdsstat
From Wikipedia, the free encyclopedia
Velferdsstat (ty. Wohlfahrtsstaat) er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon. Hvor omfattende velferdsstaten er, varierer fra land til land men de fleste industrialiserte land kan sies å være velferdsstater i en eller annen form. En motsats til velferdsstaten er nattvekterstaten.
Enkelte hevder at velferdsstaten er et slags kompromiss mellom arbeiderbevegelsen og kapitaleierne.[1] Velferdsstaten blir av andre sett på som et resultat av at underprivilegerte grupper, da ofte grupper knyttet til arbeiderklassen, mobiliserer sine politiske ressurser for å bedre sine levekår. Felles for begge påstander er at man med en velferdsstat søker å sikre en gitt sosial standard for alle borgerne. Politisk forbindes velferdsstaten ofte med sosialistiske eller sosialdemokratiske partier, men varianter av velferdsstaten har eksistert under regimer med ulike ideologiske orienteringer.
En velferdsstat er ikke det samme som et velferdssamfunn. Et velferdssamfunn er et samfunn der de grunnleggende godene er fordelt på innbyggerne.[2] En velferdsstat er en stat der de statlige styresmaktene tar på seg ansvaret for at ingen forkommer på grunn av dårlig økonomi eller mangel på andre ressurser.[3]