![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/bc/Venuspioneeruv.jpg/640px-Venuspioneeruv.jpg&w=640&q=50)
Venus’ atmosfære
Atmosfæren til planeten Venus. / From Wikipedia, the free encyclopedia
Venus' atmosfære er mye tettere og varmere enn jordens atmosfære. Temperaturen ved overflaten ligger på 740 K (467 °C) mens trykket er 93 bar.[1] Atmosfæren inneholder ugjennomsiktige skyer av svovelsyre som gjør optiske observasjoner av overflaten umulig, og informasjonen om Venus' topografi har utelukkende blitt innhentet ved bruk av radar.[1] De viktigste atmosfæriske gassene er karbondioksid og nitrogen mens andre kjemiske forbindelser kun forekommer i spormengder.[1]
Venus' atmosfære | |||
---|---|---|---|
![]() Skystrukturer i Venus' atmosfære i 1979, oppdaget ved ultrafiolette observasjoner av Pioneer Venus Orbiter. Den karakteristiske V-formen på skyene kommer av den høyere vindhastigheten ved ekvator. | |||
Generell informasjon[1] | |||
Høyde | 250 km | ||
Gjennomsnittlig overflatetrykk | 93 bar (9.3 MPa) | ||
Høyde | 4,8×1020 kg | ||
Sammensetning[1][2] | |||
Karbondioksid | 96,5 % | ||
Nitrogen | 3,5 % | ||
Svoveldioksid | 150 ppm | ||
Argon | 70 ppm | ||
Vanndamp | 20 ppm | ||
Karbonmonoksid | 17 ppm | ||
Helium | 12 ppm | ||
Neon | 7 ppm | ||
Hydrogenklorid | 0,1–0,6 ppm | ||
Flussyre | 0,001–0,005 ppm |
Atmosfæren er i en tilstand av kraftig sirkulasjon og superrotasjon.[3] Hele atmosfæren sirkler rundt planeten på bare fire jorddager, mye raskere enn planetens sideriske dag på 243 dager. Vinden som forårsaker denne rotasjonen blåser så raskt som 100 m/s (~360 km/t),[3] opp mot 60 ganger planetens egen rotasjonshastighet. Til sammenligning når jordens kraftigste vinder bare 10–20 % av jordens rotasjonshastighet.[4] På den andre siden blir vindhastigheten tregere jo nærmere overflaten den kommer, og kuling når knapt 10 km/t ved overflaten.[5] Nær polene finnes antisyklone strukturer kalt polarvirvler. Hver virvel er dobbeløyet og viser karakteristiske S-formede mønstre av skyer.[6]
I motsetning til jorden mangler Venus et magnetfelt og ionosfæren skiller atmosfæren fra verdensrommet og solvinden. Dette ioniserte laget stenger for solens magnetfelt og gir Venus et distinkt magnetisk miljø. Dette anses som Venus' induserte magnetosfære. Lettere gasser, inkludert vanndamp, blir kontinuerlig blåst avgårde av solvinden gjennom den induserte magnetosfæren.[3] Det spekuleres i om Venus' atmosfære frem til for rundt 4 milliarder år siden var mer lik jordens med flytende vann på overflaten. Den løpske drivhuseffekten kan ha blitt forårsaket av fordamping av overflatevann og påfølgende økning av nivåene av andre klimagasser.[7][8]
Til tross for de harde forholdene på overflaten er det atmosfæriske trykket og temperaturen rundt 50–65 km over overflaten nær de samme som på jorden. Dette gjør den øvre atmosfæren til det mest jord-like området i solsystemet, selv mer likt enn overflaten på Mars. Likhetene mellom trykk og temperatur, og det faktum at pusteluft (21 % oksygen og 78 % nitrogen) er en stigende gass på Venus på samme måte som helium er en stigende gass på jorden, gjør at den øvre atmosfæren har blitt foreslått som et mulig sted for både utforskning og kolonisering.[9]